Byen til Lusignan-ætten og Othello ligger nå i den tyrkiskstyrte delen av Kypros. Bak de venetianske murene fremstår et Europa i miniatyr.
I den høstlige varmen på Kypros stanser biler på en øde tomt, en improvisert parkeringsplass rett ved muren som har delt øya i to siden den tyrkiske invasjonen i 1974. Av forsikringshensyn får ikke greske biler krysse grensen ved den grønne linjen. Derfor skjer overgangen til fots, langs en vei med jordkanter, fra et EU-medlemsland til et okkupert område som ingen andre enn Tyrkia anerkjenner. Papirene blir først kontrollert av kypriotisk politi og deretter, noen skritt lenger borte, av tyrkisk-kypriotisk politi.
Nytt land, ny stemning, ny situasjon. En taxi tar fotgjengerne videre til Famagouste gjennom Varosha, et folketomt nabolag forlatt over natten da delingen skjedde. I det fjerne minner britiske soldater oss om at øya en gang var under britisk styre. FNs kjøretøy og hvite bygninger merket med FN vitner om et endeløst oppdrag som startet i 1964. Selv om krigen slumrer og konflikten er fastfrosset, er dette fremdeles en blodig grense som splitter øya i to. Kypros er historien om en orientalsk drøm, en eventyrvisjon i frankernes land.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Beleiringen av Massada (73-74): Når myter blir geopolitikk 🔒
