DeepSeek har ikke bare utfordret vestlig KI-dominans – de har redefinert spillereglene.
20. januar 2025 lanserte DeepSeek sin gratis chatbot-app, basert på DeepSeek-R1 – og akkurat en uke etterpå, den 27. januar ble hele finansverdenen rystet. Det som lenge virket usannsynlig, ble plutselig virkelighet: Et kinesisk KI-selskap viste seg å være en betydelig utfordrer til vestlige konkurrenter og sendte sjokkbølger gjennom Wall Street.
Konsekvensene var umiddelbare:
Nvidia stupte 17 % på én dag – det største verdifallet i selskapets historie. 600 milliarder dollar forsvant på 24 timer, tilsvarende 6.400 milliarder norske kroner – mer enn hele Norges statsbudsjett.
Andre store KI-aktører som AMD og Intel opplevde også betydelige kursfall, et tydelig tegn på at Kinas teknologiske gjennombrudd har dype konsekvenser for den globale økonomien. Likevel ser vi at finans- og teknologipressen i hovedsak hyller DeepSeek som en milepæl innen kunstig intelligens, mens de kritiske spørsmålene glimrer med sitt fravær.
Spørsmålet er: Burde dette egentlig komme som en overraskelse?
Det finnes en svært viktig geopolitiske dimensjon av DeepSeek som krever nøye debatt og granskning, og som frem til nå i stor grad har blitt ignorert. Hvor er debatten om digital sikkerhet, industrispionasje og andre risikoer knyttet til å gjøre seg avhengig av kinesisk KI?
Ja, DeepSeek er kanskje et fantastisk verktøy – men hvorfor stilles det knapt noen spørsmål om hvordan denne teknologien kan brukes strategisk av kinesiske myndigheter? Skal vi virkelig overse de potensielle konsekvensene bare fordi teknologien er imponerende?
For øyeblikket virker det som om at store deler av befolkningen i Vesten er mer opptatte av å juble enn å forstå hva som faktisk er i ferd med å skje.
DeepSeek: En geopolitisk maktfaktor?
DeepSeek representerer nemlig en gullgruve for kinesiske myndigheter for å samle inn data og spionere på uvitende vestlige borgere for å fremme kommunistpartiets interesser innen en rekke geopolitiske dimensjoner.
Det er faktisk lovsatt: Kinesiske selskaper opererer under helt andre juridiske rammer enn sine vestlige konkurrenter. Cybersecurity Law (2017), Data Security Law (2021) og National Intelligence Law (2017) krever at kinesiske selskaper samarbeider med myndighetene på forespørsel.
Les også: Kunstig intelligens – det ultimate geostrategiske verktøyet?
Dette betyr at data som behandles av DeepSeek skal være tilgjengelig for kinesiske myndigheter. Videre må alle tekniske sårbarheter i systemet rapporteres til kinesiske myndigheter innen 48 timer. Kinesiske selskaper kan heller ikke nekte å bistå myndighetene i etterretningsoperasjoner.
Dette er ikke spekulasjoner – det er lovfestet virkelighet. Så når DeepSeek installeres på vestlige enheter, kan sensitive data potensielt nå Beijing. Så hva skjer hvis vestlige myndigheter, selskaper og akademiske institusjoner begynner å bruke DeepSeek uten å forstå sikkerhetsimplikasjonene?
Sikkerhetsaspekter og geopolitiske implikasjoner
DeepSeek KI representerer derfor ikke bare en teknologisk utfordring for Vesten, men også en betydelig sikkerhetsrisiko:
- Nasjonal sikkerhet: Kinas tilgang til avanserte KI-modeller kan styrke deres militære kapasitet og kyberkrigsføring.
- Industrispionasje: Kinesiske KI-systemer kan brukes til å analysere og infiltrere vestlige virksomheter og myndigheter.
- Datasuverenitet: Hvis DeepSeek blir dominerende, kan store mengder sensitiv informasjon lagres og analyseres av en aktør med sterke bånd til kinesiske myndigheter.
- Økonomisk manipulasjon: Kinas KI-dominans kan påvirke markedsdynamikker, gi Beijing større økonomisk innflytelse og redusere Vestens teknologiske konkurranseevne.
Oppsummering: Teknologisk og sikkerhetsmessig uavhengighet må prioriteres
DeepSeek er en teknologisk triumf for Folkerepublikken Kina, men også en advarsel for Vesten. Vi står ved et veiskille, som krever at vi stiller oss de vanskelige spørsmålene for å beskytte våre interesser:
Skal vi fortsette å bruke teknologi utviklet av en strategisk konkurrent uten å vurdere sikkerhetsrisikoene? Hvordan kan vi sikre at kunstig intelligens utvikles på en måte som beskytter demokratiske verdier? Hvorfor finansierer Vesten sine egne teknologiske motstandere?
Teknologisk uavhengighet er like avgjørende som energiuavhengighet, som det kinesiske kommunistpartiet for lengst har skjønt. Teknologisektoren er et strategisk viktig instrument for å forme folks økonomiske, politiske og geopolitiske preferanser, som igjen brukes til å kontrollere folkeopinionen for å minimere politisk dissens. Det er derfor Kinas marked i stor grad er hermetisk lukket for vestlige (merk. amerikanske) teknologifirmaer. Hvorfor skal vi gi dem tilgang til våre markeder når vi ikke får tilgang til deres?
Videre, uten strategiske investeringer i KI og sikkerhet risikerer Vesten å havne i bakleksa. Vi trenger derfor en bredere sikkerhetsvurdering som ser helheten av utfordringene som ligger foran oss. Er Vesten fanget i en teknologisk avhengighet som undergraver strategiske interesser og nasjonal sikkerhet? Akkurat nå kan det virke som om vesten sover.
Når våkner vi? Er det på tide med en vestlig KI-allianse for å motvirke Kinas fremmarsj?
