Haiti: Nederlaget ingen vil snakke om 🔒

Det er historien om en øy delt i to: Haiti i vest og Den dominikanske republikk i øst. De deler samme øy, samme klima og en tilnærmet lik historie. Men i dag lever de under to helt ulike politiske og sosiale forhold. Haiti er fortellingen om et nederlag som ingen vil vedkjenne seg eller kalle ved sitt rette navn.

Den opprinnelige Hispaniola var delt mellom franskmenn og spanjoler. Den franske delen, som blir Haiti, erklærer seg uavhengig i 1804 og blir dermed en av de første koloniene som frigjør seg. Førti år senere følger den østlige delen etter, og tar navnet Den dominikanske republikk. De to landene utvikler seg i helt motsatte retninger. I Haiti avløser statskupp hverandre, med vold og diktaturer. Fra 1957 til 1986 styrer Duvalier-familien: François (Papa Doc) fram til 1971, og deretter Jean-Claude (Baby Doc), som må forlate makten i 1986. Under deres regime sprer dødsskvadroner og massakrer av sivile frykt i befolkningen. De påfølgende tiårene blir ikke særlig bedre: Gjenger og kriminelle nettverk er overalt, smuglere tar kontroll over øya, som synker ned i vedvarende fattigdom. Lite industrialisering gjør at Haiti lever av tømmerhogst, noe som fører til store avskoginger og åpne åssider utsatt for tropisk regnvær, jordras og humanitære kriser. Fattigdom og manglende utvikling forverrer naturkatastrofene, noe jordskjelvet 12. januar 2010 viser. Med styrke 7 tok det nær 300 000 liv, enten direkte eller som følge av manglende helsehjelp. En måned senere, 27. februar, blir Chile rammet av et av århundrets kraftigste jordskjelv (8,8 i styrke), bare rundt 100 km fra byen Concepción (220 000 innb.). Likevel dør bare 525 mennesker, takket være chilenske bygninger oppført etter jordskjelvsikre standarder og gode helsetjenester. Dette viser at menneskelig utvikling og teknologi kan begrense lidelsene ved naturkatastrofer og redusere antall ofre.

Den altomfattende voodooen

200 drept i brutal voodoo-relatert gjengvold på Haiti