Europeiske ledere ser nå diplomati som den beste løsningen for Ukraina, da USAs støtte er usikker og Russland gjør fremrykk.
Presidentvalgte Donald Trumps ønske om fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina får stadig større aksept blant Ukrainas europeiske allierte. Mange europeiske tjenestepersoner frykter at tiden ikke er på Ukrainas side i krigen, skriver Wall Street Journal.
Europeiske ledere har begynt å diskutere hvordan de kan dekke et eventuelt finansieringshull for Kyiv dersom den kommende Trump-administrasjonen kutter støtten. Samtidig innser mange at en løsning på konflikten blir stadig mer nødvendig, spesielt ettersom Russland vinner terreng mens Ukraina sliter med mangel på soldater og våpen.
Dette markerer en betydelig endring fra situasjonen for seks måneder siden. Den gang fryktet europeiske tjenestepersoner at Trumps løfte om raske forhandlinger ville føre til en avtale med Kreml på Ukrainas bekostning.
Bekymring for Ukrainas innflytelse
Selv om viljen til forhandlinger øker, er mange europeiske ledere bekymret for i hvilken grad Trump-administrasjonen vil gi Ukraina innflytelse over en diplomatisk løsning. De er også usikre på hvilke russiske krav Trump er villig til å akseptere som del av en våpenhvile eller fredsavtale.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har rost Trump og uttrykt håp om at hans sterke retorikk kan tvinge Moskva til fred. Samtidig har Zelenskyj advart om risikoen ved samtaler med Russlands president Vladimir Putin.
Les også: I hodet til Susie Wiles, Trumps hjerne 🔒
– Dette er akkurat det Putin har ønsket lenge: Å svekke sin isolasjon, Russlands isolasjon, sa Zelenskyj etter at Tysklands kansler Olaf Scholz snakket med Putin fredag.
– Å engasjere seg i forhandlinger som ikke fører til noe. Som han har gjort i tiår, la han til.
Usikkerhet rundt Trumps planer
Trump-teamet er stadig mer overbevist om at Ukraina er mer villig til fredssamtaler med Russland enn de offentlig innrømmer. De mener at Ukraina, gitt tilbakeslag på slagmarken, snart ikke vil ha annet valg enn å sette seg ved forhandlingsbordet.
Ukrainske tjenestepersoner fastholder offentlig at deres mål er å frigjøre de nesten 20 prosent av territoriet som Russland okkuperer. Meningsmålinger viser imidlertid en økende aksept blant ukrainere for potensielle territorielle innrømmelser.
Europeisk bekymring
På et toppmøte i Budapest i forrige uke diskuterte europeiske ledere for første gang hvordan de skal håndtere situasjonen dersom USA stanser støtten til Ukraina etter at Trump tiltrer i januar.
Det råder usikkerhet om hva Trump vil gå med på i forhandlinger dersom Putin ikke engasjerer seg seriøst – noe mange vestlige tjenestemenn anser som sannsynlig. Europeiske ledere ønsker å sikre at både Ukraina og Europa har en plass ved bordet når fremtidig sikkerhet og konfliktløsning skal diskuteres.
Tidligere Trump-presidentrådgiver: – USA vil ikke snu ryggen til Ukraina 🔒