Overfor Tyrkias krav i det østlige Middelhavet ønsker Hellas å modernisere forsvaret sitt. Landet kunngjorde torsdag at det vil reorganisere sine militære styrker ved å fokusere på innføring av dronesystemer og styrke sine kapasiteter innen kyberkrigføring, basert på erfaringene fra krigen i Ukraina.
Hellas må møte en «ny virkelighet» og modernisere styrkene sine «raskt» for å møte det 21. århundrets krav, uttalte forsvarsminister Nikos Dendias til parlamentets forsvarskomité.
Hæren vil innføre fire forskjellige dronesystemer, slå sammen hærens enheter og fase ut gamle våpen, ifølge ministeren.
«Hver av hærens enheter vil ha kapasitet til dronekrigføring,» sa han.
For å spare penger vil over 130 militærbaser bli avviklet innen neste år, presiserte Nikos Dendias, og minnet om at landet har over 800 militærleirer. Til sammenligning har USA offisielt 800.
Ifølge ministeren er målet å spare to milliarder euro over ti år. Detaljene i hærens reorganisering vil bli kunngjort innen utgangen av 2024.
Regjeringens talsmann, Pavlos Marinakis, anslo under en pressekonferanse at hærens reorganisering vil være «den viktigste som noensinne er gjennomført i den greske statens historie når det gjelder nasjonalt forsvar».
Les også: Tyrkia kritiserer EUs utvidelsesrapport: «Ulovlige og maksimalistiske syn» fra Hellas
Nikos Dendias opplyste også at de greske fregattene nå vil bli utstyrt med et greskprodusert antidronesystem, som allerede har blitt brukt mot houthi-opprørerne i Rødehavet.
I april uttalte ministeren til den private TV-kanalen Skaï at landet burde være beskyttet av et luftforsvarssystem og arbeide mot å etablere en «antidrone-kuppel», slik nabolandet Tyrkia har.
Den tyrkiske regjeringen opplyste forrige måned at deres forsvarsindustri vurderer å bygge en «jernkuppel», et rakettforsvarssystem likt det som beskytter Israel.
Når det gjelder det greske luftforsvaret, uttalte ministeren at det vil disponere rundt 200 fly, hovedsakelig franske Rafale samt amerikanske F-16 Viper og F-35. Marinen er i gang med å modernisere sine gamle krigsskip og ubåter.
Athen vurderer samarbeid med USA for bygging av rakettfregatter av Constellation-klassen ved greske verft, og med EU for bygging av en ny patruljekorvett.
Som medlem av NATO og med rundt 10,5 millioner innbyggere, bruker Hellas nesten 3 % av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, en av de høyeste andelene blant sine europeiske partnere, på grunn av spenninger med sin historiske rival Tyrkia, som også er NATO-medlem.
Etter finanskrisen det siste tiåret og stansen i våpenprogrammene har den konservative regjeringen under Kyriakos Mitsotakis de siste årene forpliktet seg til å modernisere de væpnede styrkene ved å inngå avtaler med Frankrike, USA og Israel. Den greske staten søker dermed å styrke sin troverdighet hos allierte samt sine posisjoner overfor Tyrkias krav i det østlige Middelhavet. I 2021 signerte Athen et strategisk partnerskap med Paris, som førte til felles militærøvelser. De to landene ble enige om en gjensidig forsvarsklausul, noe som umiddelbart irriterte Tyrkia.
Denne artikkelen ble skrevet i samarbeid med AFP. Det har blitt oversatt fra fransk og ble først publisert i Revue Conflits.
Strategisk vending: India velger Hellas over Tyrkia i nytt forsvarsamarbeid
