Russland sender for første gang hvete ut fra Murmansk, tusenvis av kilometer fra kornområdene, etter at ukrainske droneangrep har rammet eksporten via Svartehavet.
Kortversjonen
- Russland sender for første gang hvete ut fra Murmansk for å omgå ukrainske droneangrep i Svartehavet.
- Omveiene og økte transportkostnader har ført til en kraftig nedgang i den russiske hveteeksporten.
- De logistikkbelastede alternativene kan ikke erstatte kapasiteten i de tradisjonelle sørlige havnene.
- De fallende prisene og høye kostnadene rammer bøndene hardt og truer grunnlaget for neste års avling.
Et bulkskip begynte onsdag å laste 29.500 tonn hvete i Murmansk for en prøvesending til kjøpere i Nord-Afrika, ifølge havnens Telegram-kanal. Anlegg som vanligvis håndterer gjødsel, er tilpasset for korneksport, skriver Financial Times.
Omveien illustrerer hvordan kampen om kontrollen over Svartehavet har forstyrret handelen til både Russland, verdens største hveteeksportør, og Ukraina. Begge land har hatt gode avlinger, men bøndene får lavere priser samtidig som transportkostnadene øker.
Russland har også eksportert gjennom havner i Østersjøen. Andre skip går fra Azovhavet opp Don og gjennom Volga-Don-kanalen mot Det kaspiske hav og kjøpere i Iran. Noen eksportører bruker dessuten containere for å overføre korn fra jernbanevogner til skip ved terminaler uten vanlige anlegg for bulklast.
Alternativene kan likevel ikke erstatte de sørlige havnene, ifølge Arkady Zlotsjevskij, president i den russiske kornunionen. Han anslår at terminaler i Østersjøen innen årsslutt maksimalt kan ta unna halvparten av volumene som er gått tapt fra Svartehavet og Azovhavet.
– Hovedproblemet er ikke bare om vi kan omdirigere et visst volum. Logistikken vil koste betydelig mer enn transport gjennom Azov-Svartehavsområdet, og noen må dekke forskjellen, sier Zlotsjevskij.
Russlands hveteeksport var fra juli til september 38 prosent lavere enn i samme periode året før, ifølge Rusagrotrans, til tross for en bedre innhøsting. Fraktratene på enkelte ruter i Svartehavet er mer enn doblet siden midten av juli, ifølge Fastmarkets.
Les også: Global idrett: Fremskynder sanksjonene mot Russland den geopolitiske fragmenteringen? 🔒
Flaskehalsene rammer russiske bønder. Produsenter sør i landet, som tradisjonelt har fått godt betalt på grunn av nærheten til Svartehavshavnene, får nå mindre betalt enn bønder i sentrale deler av Russland og Volga-regionen, som har bedre tilgang til fungerende eksportterminaler.
– Innenlandsprisene falt svært kraftig i august og september, sier Andrej Sizov, administrerende direktør i SovEcon. Prisene har hentet seg noe inn, men ligger fortsatt «titalls prosent under produksjonskostnadene», ifølge ham.
Mange bønder har ikke råd til å vente på bedre priser, sier Sizov.
– Du selger kornet fordi du ikke har noe valg. Du trenger penger til å finansiere vintersåingen, betale ned lån, betale ansatte og så videre.
Også Ukraina er rammet av russiske angrep. Alternative ruter via Donau og med vei eller jernbane gjennom naboland i EU kan bare håndtere rundt halvparten av normal eksport av landbruksvarer, ifølge landbruksminister Taras Vysotskyi.
Ukrainske maispriser ved lagre inne i landet har falt nesten en femdel på tre uker mens årets avling kommer inn. De alternative rutene øker logistikkostnadene med minst 50 dollar per tonn og spiser opp fortjenesten for enkelte produsenter, ifølge Vysotskyi.
– De må selge med tap, men for å kunne fortsette driften, sier han.
Tyrkia har foreslått separate, trygge korridorer for russiske og ukrainske skip. Russlands president Vladimir Putin har avvist forslaget som «absurd».
Zlotsjevskij mener ekstrakostnadene til slutt vil falle på bøndene, selv om myndighetene har forsøkt å dempe virkningen. Han advarer om at mangel på penger kan forsinke vintersåingen ytterligere og svekke grunnlaget for neste års avling.
Reportasje om Ukrainas krigsøkonomi: Nøkkelen ligger til sjøs 🔒
