Denne uka markeres den årlige egenberedskapsuka som et initiativ fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, for å sette fokus på sivil beredskap.
Det som skjer på makronivå når det gjelder sikkerhetspolitikk, krig og geopolitikk, vil også kunne ramme oss som enkeltpersoner i Norge i det daglige.
Hvis det er noen som har fått kjenne på slike trusler direkte, så er det eksportnæringen. Spesielt med tanke på den maritime næringen, som drifter store fraktskip som kontinuerlig bidrar med forsyninger av både kritisk nødvendige og andre typer varer globalt. Dette er sivile aktører som blir berørt av direkte angrep og forstyrrelser mot sin virksomhet.
Verden har aldri vært farligere i moderne tid enn den er nå. Geopolitisk uro og konflikter tilspisser seg for hver dag som går, og globale handelsruter er under direkte angrep fra diverse trusselaktører, spesielt fra houthier og pirater.
Dessverre har mange hatt en naiv oppfatning av at verden bare skulle bli bedre, fredeligere, og at liberale demokratier hadde trumfet over alle andre styreformer, da Francis Fukuyama gav ut sin bok «End of History and The Last Man» i 1992.
Les også: Finland er 80 prosent selvforsynte med mat: Trusselen fra Sovjet var avgjørende
Dette har selvfølgelig vist seg å være langt fra sannheten, men svært få har orket å være den kyniske realisten som hele tiden har måttet påpeke de ubehagelige sammenhengene som ligger bak en stadig mer kaotisk verden.
Man trenger ikke være en paranoid «prepper» for å skjønne at de globale handelsrutene er svært sårbare for forstyrrelser og angrep, eller at en ny uforutsett hendelse vil kunne strupe tilgangen på varer. Jeg har tidligere påpekt dette i 2021, og denne sikkerhetsrisikoen har bare blitt enda større og verre.
Rasjonell tankegang
Egenberedskap er rasjonelt. Det er bare å se på naturen og hva som skjer der. Dyr i skogen forbereder seg hele tiden på vinteren og bruker sommeren på å hamstre mat, bygge varme tilholdssteder og er beredt på utfordringer fordi de har et langsiktig overlevelsesinstinkt.
Ekorn hamstrer for eksempel nøtter og frø i kinnposer instinktivt om sommeren for å komme seg igjennom vinteren. For mennesker er det å tenke langsiktig et tegn på intelligens, men kanskje først og fremst et viktig overlevelsesinstinkt arvet fra våre fjerne slektninger i naturen.
Fra myndighetenes side er det individet selv sitt ansvar å skaffe seg de varene som er listet opp på egenberedskapslista. Det er nok slik at folk som bor sentralt i byer er mest sårbare for sikkerhetsrelaterte sjokk og svarte svaner, da de ofte tar det for gitt at det alltid finnes tilgjengelige varer i butikken. Dette endret seg noe under pandemien, da folk ironisk nok hamstret toalettpapir og noe hermetikk.
Dette er ikke uten grunn. Varer som brukes til sanitære forhold er viktige i enhver sikkerhetspolitisk krisesituasjon. Derfor lister Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opp varer som toalettpapir, våtservietter og sanitetsprodukter som viktige for egenberedskapen, men det er masse mer som må til for å være ordentlig forberedt på det verste.
Folk sliter – har man da råd til dette?
Med høy inflasjon og en svakere krone er det naturlig at folk sparer penger og kanskje ikke har kapasitet til å drive med hamstring av produkter man kanskje kan trenge en gang i nær framtid. Mange varer er ikke å finne i Norge og må importeres; da blir det fort dyrt i en tid med både svak krone og høy tollsats.
Videre har det moderne mennesket nok aldri vært mer distansert fra naturen enn det er i dag, på tross av å være opptatt av friluftsliv. Dette kan faktisk utgjøre en samfunnsrisiko i seg selv. Heldigvis er de fleste nordmenn glade i naturen og har et godt forhold til skogen, i motsetning til mer tettbefolkede områder i Europa eller USA.
Nordmenn er individualister, men holder fortsatt sammen som en flokk. Enten med familie eller andre, så er det naturligste i en tid der mange sliter økonomisk selvfølgelig å søke seg sammen med andre. I en krisesituasjonen er også dette naturlig å gjøre.
Fokus på totalberedskap
Dette med å være beredt på det utenkelige eller en uforutsett hendelse eller en sort svane-hendelse (definert av Nassim Taleb som en hendelse som er så sjelden at selv muligheten for at det kan forekomme er ukjent) med globalt omfang, men som også rammer lokalt, er det viktigste og vanskeligste å analysere innenfor samfunnssikkerhet som både teoretisk og praktisk interessefelt.
Les også: Det er på tide å gi landbruket den oppmerksomheten det fortjener
Det er såpass mange komplekse årsakssammenhenger som rammer hele samfunnet, at fokuset på både privat-offentlig samarbeid og sivil-militært samarbeid med et totalberedskapsperspektiv har blitt løftet frem som et viktig felt de siste årene. Det er mye krig og konflikt for tiden, men egenberedskap handler også om å være forberedt på ting som ikke har skjedd eller man ikke tenker over vil skje i morgen. Det kan være alt fra en ny pandemi med større omfang og dødeligere virus eller biovåpen som er blitt benyttet, til finanskriser og solstormer som slår ut digital infrastruktur.
Sistnevnte er alvorlig, men potensielt kortvarig sammenliknet med førstnevnte. Det er verdt å påpeke at de mest alvorlige hendelsene blant førstnevnte kan oppstå i forbindelse med krig, der en desperat aktør tyr til andre våpen for indirekte å ramme andre. Man skal ikke lenger se bort fra det som et usannsynlig scenario og burde forberede seg på det verste.
Ansvar, likhet, nærhet og samarbeid
Disse prinsippene er kjernen i samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid. Jeg skal ikke gå i detaljer om hver av disse teoretiske prinsippene, men de hjelper en med å forstå sammenhengen for planlegging og beredskap på lokalt, nasjonalt og til og med internasjonalt nivå.
Til slutt er det en rekke samfunnskritiske hverdagshelter som bidrar til helhetlig sivil beredskap som ofte ikke blir anerkjent, spesielt på lokalt nivå; bønder, brannkonstabler, sivilforsvarets personell, oljearbeidere, sykepleiere, jegere, lastebilsjåfører, tømrere, skogsarbeidere, elektrikere, energioperatører, lokomotivførere og mange andre i praktiske yrker.
Beredskap og sivil responsevne handler også om å samle kompetanse og erfaring, samt å bygge praktisk kunnskap fra diverse sektorer. Selv om nordmenn flest virker bedre forberedt enn tidligere, er det store rom for forbedringer på individnivå. Vi burde alle ha en plan i tilfelle det verste – Gud forby – skulle skje.
Blodrøde børser globalt: Frykt for resesjon og geopolitisk ustabilitet 🔒
