Italias statsminister, Giorgia Meloni, har raskt gått fra en politisk utkant til en sentral posisjon i Europa. I løpet av to år har hun markert seg, særlig med sin innvandringspolitikk, og har nå satt kursen mot å svekke politiske motkrefter i Italia.
Giorgia Meloni trådte inn i Palazzo Chigi 23. oktober 2022, som Italias første kvinnelige statsminister. Da hun overtok etter den erfarne teknokraten Mario Draghi, var Meloni tydelig preget av alvoret i øyeblikket. Fra en bakgrunn som politisk aktivist, startet hun sin karriere i 15-årsalderen. Hennes parti, Fratelli d’Italia (Brødre av Italia), som springer ut av det post-fascistiske miljøet, fikk hele 26 % av stemmene ved valget i 2022, skriver Le Monde.
Sterkt grep om makten
To år senere har Meloni funnet sin plass både i italiensk og europeisk politikk. Koalisjonen hennes, bestående av ytre høyre-partiet Lega og sentrum-høyre Forza Italia, har vist stabilitet. Selv om det har vært mindre konflikter mellom allierte, har ingen av disse nådd statsministeren. Opposisjonen har på sin side slitt med å presentere et troverdig alternativ til regjeringen.
Meloni har som mål å bryte med den politiske ustabiliteten som lenge har preget Italia. Ifølge Giovanni Orsina, politisk forsker ved Luiss Guido Carli-universitetet, har hun klart å stabilisere velgermassen og avsluttet den populistiske turbulensen fra 2010-tallet. I juni 2024 vant partiet hennes hele 28,8 % av stemmene i EU-valget, noe som bekrefter hennes solide posisjon.
Fra Putin-beundrer til EU-leder
Til tross for sin tidligere skepsis til EU har Meloni inntatt en sentral rolle i europeisk politikk. Hennes første offisielle reise som statsminister gikk til Brussel, og hun har siden opparbeidet et nært forhold til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Likevel har Melonis parti ikke støttet von der Leyens gjenvalg, et tydelig signal om hennes avvisning av alliansen mellom høyresiden og sosialister i Europa.
Les også: Bardella skifter kurs: Fra Le Pens skygge til Melonis fotspor
Meloni har klart å posisjonere Italia i sentrum av Europas migrasjonspolitikk. Hun har vært en av pådriverne bak avtalen mellom EU og Tunisia, som har redusert antall migranter som krysser Middelhavet. Selv om hun har blitt kritisert for ikke å ta hensyn til menneskerettighetene i slike avtaler, har hun fått støtte fra flere EU-land for sin stramme linje.
Strid med pressen og rettsvesenet
Meloni har også opplevd økende konflikter med rettsvesenet og mediene. Mandag vedtok regjeringen en lov som svekker domstolenes uavhengighet, noe som føyer seg inn i rekken av tiltak som utfordrer etablerte motkrefter i det italienske samfunnet. Hun har også hatt flere konflikter med pressen, og flere kritikere mener at ytringsfriheten er under press i Italia.
I tillegg har hun gjort politiske innrømmelser til de mest konservative delene av velgermassen. En lov som kriminaliserer surrogati, selv når det skjer i utlandet, ble nylig vedtatt. Dette markerer regjeringens sterke fokus på å bevare tradisjonelle verdier, ifølge observatører.
Giorgia Meloni har, på bare to år, klart å gå fra en marginal tilværelse i italiensk politikk til en ledende rolle i Europa, samtidig som hun utfordrer mange av de demokratiske motvektene i sitt hjemland.
Storbritannia ser til Italia: Starmer roste Meloni for håndtering av innvandring
