Hovedstad, akademisk og intellektuell by, sted for opprør og uavhengighetsbevegelser, Fez spiller en sentral rolle i Marokkos historie. I sin medina, med svingete smug, fremstår Østen slik den ses gjennom vestlige øyne.
Som alltid blandes lukter og lyder. Biler og lastebiler stopper ved portene til medinaen, bare esler og fotgjengere kan gå inn og vandre rundt. Medinaen er et kontinent hvor det er mulig å bli født, leve og dø uten noensinne å forlate det. Støyen fra de travle smugene, jubelen fra bodene, og barn som spiller fotball mellom veggene, forsvinner plutselig og etterlater en nesten fullstendig stillhet i øde gater med stengte butikker. Først verden, deretter tomheten. Varmen fra en blå himmel og en ildfull sol etterfølges av kjøligheten fra skyggen av bygninger av brent leire. Ekstremt lys, hvitt, tett, etterfulgt av skygger og mørke fra passasjer og mellomrom. Medinaen er et rike og en labyrint. Det finnes ingen kart for å finne veien, men kunnskapen overføres og landemerker som vegger og brostein hjelper til med å huske når man skal svinge og hvor man skal gå. Det er på gaten og på terrassene folk lever, bak uskyldige dører til mursteinsbygninger dekket av fargerike mosaikker. Murene som omringer den gamle byen tjener både som beskyttelse og barriere; de hindrer både inn- og utgang. Bare utsikten mot Merinid-gravene på fjellsiden gir et glimt av det hinsidige og den ytre verden.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
