Onsdag kveld i La Paz endte med arrestasjonen av en general etter et mislykket kuppforsøk mot Bolivias president. Landet står ved et demokratisk veiskille.
Et mislykket kupp mot Bolivias president, Luis Arce, fant sted onsdag kveld da væpnede styrker trakk seg tilbake fra presidentpalasset i La Paz. En general ble arrestert etter hendelsen. President Arce hadde tidligere på dagen anklaget dette for å være et kuppforsøk og oppfordret til internasjonal støtte, melder Reuters.
Tidligere på dagen samlet militære enheter, ledet av general Juan Jose Zuniga, seg på Plaza Murillo, hvor både presidentpalasset og kongressen holder til. Zuniga, som nylig var blitt fratatt sin militære kommando, ble sett da et pansret kjøretøy braste inn en dør til palasset, og soldater stormet inn. Dette førte til økt spenning og frykt for demokratiets fremtid i Bolivia.
President Arce adresserte situasjonen fra presidentpalasset og uttalte at landet sto overfor et kuppforsøk, og at demokratiet var truet. Han oppfordret bolivianerne til å organisere seg og mobilisere mot kuppet for å bevare demokratiet.
Noen timer senere rapporterte øyenvitner at soldatene trakk seg tilbake fra området og politiet tok kontroll over plassen. Bolivianske myndigheter arresterte deretter Zuniga, men det var uklart hvor han ble ført.
Inne i presidentpalasset innsatte Arce José Wilson Sanchez som ny militærkommandant, en rolle Zuniga tidligere hadde. Sanchez ba om ro og orden, og beordret alt militærpersonell som var mobilisert i gatene om å returnere til sine enheter.
Situasjonen i Bolivia har vært anspent i forkant av de generelle valgene i 2025, hvor den tidligere presidenten Evo Morales planlegger å stille opp mot Arce. Dette har skapt en stor splittelse i det styrende sosialistpartiet og skapt politisk usikkerhet.
Les også: BRICS utvider sin innflytelse og tiltrekningskraft
Mange bolivianere ønsker ikke en tilbakevending til Morales, som ledet landet fra 2006 til 2019 før han ble tvunget ut i et tidligere kuppforsøk. Arce vant valget i 2020 etter en periode med et konservativt mellomregime. Zuniga hadde uttrykt at Morales ikke burde få lov til å returnere som president og truet med å blokkere ham, noe som førte til at Arce fjernet ham fra sin stilling.
Zuniga hadde, før angrepet på presidentpalasset, uttrykt sin frustrasjon over landets økonomiske tilbakegang og oppfordret til en ny regjeringsdannelse. Han beskyldte regjeringen for å ødelegge landet og ydmyke militæret.
Interiørminister Eduardo del Castillo hevdet senere at Zuniga søkte å vinne populær støtte og understreket alvoret i situasjonen ved å påpeke at ni personer ble skadet under kuppforsøket.
Regionale ledere og andre internasjonale figurer har uttrykt sin støtte til Arce og fordømt kuppforsøket. Blant dem var Mexicos president Andres Manuel Lopez Obrador, som uttalte sin fulle støtte til Arce. Selv konservative politiske motstandere i Bolivia, inkludert den tidligere presidenten Jeanine Anez, fordømte militæraksjonen og oppfordret til å forsvare demokratiet gjennom valgprosessen i 2025.
Nyttig distraksjon eller erobringskrig? Venezuela og Essequibo-konflikten
