I hjertet av Russlands moderne historie står Vladimir Putin, en figur hvis personlige og politiske liv veves tett sammen med nasjonens skjebne.
Vladimir Putin ble født i Leningrad i 1952. Faren ble skadd under kampene om byen og fikk varig men, og moren holdt på å dø av sult.Han hadde to brødre, men de døde i barndommen. Den første under fødselen før krigen og den andre av sykdom under beleiringen av Leningrad. Vladimir vokste opp som enebarn i en kommunal boligblokk, der det var trangt og folksomt. Bestefaren var kokk for Lenin og etterpå for Stalin. Det var der Vladimir fikk sitt første møte med politikk.
En vet ikke så mye om hans barndom, men han vokste opp i Leningrad, dagens St. Petersburg. En by som ble beleiret av tyskerne i nærmere ni hundre dager. De greide ikke å innta byen og valgte å sulte ut befolkningen. Over en million sivile døde, av en befolkning på under tre millioner, men Leningrad holdt stand. Årene etter var preget av krigen, og det må nok ha farget hans sinn.
KGB-agenten som ble president
Putin ble jurist og fikk jobb i KGB i 1975, og endte opp i Dresden i den gang Øst-Tyskland. Der bodde han til muren falt. Etter det ble han utplassert på et universitet for å spionere på studentene. Men han trakk seg da KGB støttet kuppet mot Mikhail Gorbatsjov i 1991 og ble ansatt av St. Petersburgs ordfører for å promotere byen for investorer og turister. Putin holdt seg i bakgrunnen og ble oppfattet som lojal. Han svarte kort og greit på spørsmål og snakket seg ikke bort. Det var mistanke om korrupsjon, men det ble aldri noe mer.
Dernest endte han opp i Moskva og begynte å jobbe for Russlands president Boris Jeltsin. Etter hvert ble han utnevnt til leder av FSB (etterfølgeren etter KGB). Der satt han i litt over ett år, før han ble visestatsminister og deretter konstituert statsminister i august 1999. I offentligheten var han en ukjent person, en grå eminense med et uttrykksløst ansikt. Boris Jeltsin trakk seg brått i desember 1999, og Putin tok over som president. Noen måneder senere var det valg, og han ble sittende.
Les også: Statskollaps? Økt nasjonalisme? Dette kan skje med Russland etter Putin
Vladimir Putin viste seg å være en handlingens mann, han gikk voldsomt frem i Tsjetsjenia, og var hard mot kriminalitet og terrorisme. Han ble den sterke mann som satte hardt mot hardt, inkludert mot oligarkene, som var Jeltsins støttespillere. Vladimir Putin satte også i gang reformer og moderniserte landet vekk fra et tungrodd kommunistisk byråkrati. Så steg oljeprisen, og Russland endte opp med pluss i statsbudsjettet. Alle disse forholdene gjorde han populær blant russerne.
I 2004 ble Vladimir Putin gjenvalgt med 71 prosent av stemmene, men for neste presidentperiode hadde han et juridisk problem, Den russiske grunnloven forbød en president å sitte mer enn to sammenhengende perioder, slik som i USA. Men Putin fant en løsning på denne utfordringen også: Dmitrij Medvedev. En venn av Putin fra hjembyen, en han tok med til Moskva. Medvedev stilte til valg i 2008 og ble president i en periode, men med Putin som statsminister, var det aldri noe tvil om hvem som satt med den virkelige makten. Putin kom tilbake til presidentembetet i 2012 og har nå evnet å sitte med makten i Russland i 23 år.
Tidligere NRK-journalist Hans-Wilhelm Steinfeld skriver i biografien «Putin» fra 2020 at generalsekretæren i Europarådet, Thorbjørn Jagland har møtt Vladimir Putin flere ganger og sa at han ikke var en enkel mann å snakke med. Men at Putin var en forutsigbar mann, en som vet hva han holder på med, ikke altfor hyggelig, men ikke uvennlig heller. Altså, en person som Jagland trodde var bra for Russland.
Waterloo eller Austerlitz i Ukraina?
I 2014 ble den pro-russiske presidenten i Ukraina styrtet under vinter-OL i Sotsji. De nye makthaverne ønsket å vende blikket mot vest, til EU og NATO. Men da reagerte Putin, og russiske tropper annekterte Krim. For realpolitikerne i Kreml, er internasjonal politikk et anarki. Ingen stater har venner – de har bare interesser.
En stats funksjon og en statsleders plikt er derfor å gjøre det de mener er det beste for egen nasjon. For Putin inkluderte det også å invadere nabolandet. Russland ser på Krim og de østlige provinsene i Ukraina som deres, noe de mistet etter Sovjetunionens oppløsning.
Hva som nå vil skje med den ubestridte lederen i Kreml etter reinvasjonen i Ukraina 24. februar 2022, er uvisst. Selv om han ble «gjenvalgt» som Russlands president, har Putin blitt 70 år og er ikke ung lenger. Han holder et stramt grep om makten i Russland, men hva som rører seg under og hva som kan komme til overflaten, er det de færreste som vet. I vestlige medier fremstilles Vladimir Putin negativt. Spørsmålet er om den jevne russer tenker det samme?
Det politiske ettermælet til Putin er nok sterkt knyttet til utfallet av krigen. Hvis Russland oppnår sine maksimalistiske krigsmål og ender opp med å annektere store deler av nabolandet, kommer han nok til å få en plass i russisk historie som en av de store lederne til den russiske nasjonen – ved siden av Peter den Store.
Om Russland skulle tape krigen, eller i beste fall oppnå langt mindre enn det Putin har ambisjoner om, og de vestlige sanksjonene etter hvert påfører den russiske økonomien alvorlig skade, kan Putin risikere å bli husket i russisk historie som den som førte landet tilbake til en sårbar posisjon, etter å ha reist det fra ruinene etter Sovjetunionens sammenbrudd. Dermed kan han havne i samme kategori som en leder han misliker sterkt: Mikhail Gorbatsjov. Bare tiden vil vise utfallet.
Russlands eurasiske drøm står ved en ensom og isolert korsvei
