14. juli, 2024

Statskollaps? Økt nasjonalisme? Dette kan skje med Russland etter Putin

Share

I det som regnes som et gjennomrigget valg forventes Vladimir Putin i dag å gjenvelges som Russlands president.

Det blir Putins femte presidentperiode. På tampen av 1999 ble Putin fungerende president etter at Boris Jeltsin overraskende trakk seg i en tale på nyttårsaften.

Deretter ble Putin valgt som president for periodene 2000-2004, 2004-2008, 2012-2018 og 2018-2024, i alt tjue år, samt statsminister for perioden 2008-2012.

Opprinnelig kunne en person maksimalt sitte som president to perioder på rad. I perioden 2008-2012 lot Putin derfor sin lojale assistent Dmitrij Medvedev holde presidentstolen varm, mens Putin i mellomtiden opptrådte som russisk statsminister.

Les også: Hvilken rolle har etniske minoriteter i det russiske presidentvalget? 🔒

Etter en folkeavstemning i 2020 ble grunnlovens maksimumskvote nullstilt, slik at Putin gikk fra å være diskvalifisert til kvalifisert for presidentvalget 2024. Han vil også kunne delta i 2030-valget og forbli president frem til 2036, i tolv år fra nå.

Putin er 71 år gammel, og vil i 2036 være 83 år gammel. Et spørsmål som derfor i økende grad stilles, er hva som vil skje med Russland etter Putin.

Politico har sett nærmere på fem scenarioer som vil kunne oppstå når Putin en gang takker for seg. Avisen poengterer at angrepskrigen mot Ukraina har gjort Russland mindre politisk stabilt og kan fungere som en katalysator for intern uro.

Les også: Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 1: Krigen i Ukraina 🔒

Dette har vi allerede rukket å se flere eksempler på, skriver avisen, og trekker frem Wagner-gruppens kuppforsøk mot russiske forsvarsmyndigheter sommeren 2023, antisemittiske angrep i Dagestan og protestene i Basjkortostan.

I tillegg til argumenter for og imot hvert scenario presenterer Politico forslag til hva Vesten kan gjøre for å fremskynde eller avverge det.

Geopolitika har oppsummert Politicos fem scenarier for hva som kan skje etter Putin.

Scenario 1: Demokratiet blomstrer

Politico argumenterer med at autoritære regimer i Øst-Europa har klappet sammen som korthus i møte med krav om demokrati og at dette derfor også kan skje i Russland. Vi vet at det i dagens Russland finnes demokratiske bevegelser på grasrotnivå, men det er vanskelig å forutse hvordan de vil utfolde seg ved et eventuelt maktvakuum eller masseprotester i fremtiden – fordi regimekritisk opposisjon stort sett er skjult og fragmentert.

Noe som ifølge Politico taler imot er at opposisjonen har mistet sin mest karakteristiske og mest samlende leder, Aleksej Navanlyj, som ble drept i februar 2024. Politico spør retorisk: Hva var Sør-Afrika uten Nelson Mandela og Tsjekkoslovakia uten Václav Havel?

Politico gir scenarioet «Demokratiet blomstrer» kun 10-15 prosent sannsynlighet.

Scenario 2: Russland faller sammen

En langtrukken krig i Ukraina med høye økonomiske og menneskelige kostnader kan føre til at russere tar til gatene for å avsette et «aldrende, stavrende regime». Kombinert med opprør blant etniske minoriteter i regionene rammes hele samfunnet av statskollaps fulgt av anarki, løsrivelse og vold. Dette kan høres utrolig ut, men Politico minner om at det både skjedde under borgerkrigen 1917-1922 og etter Sovjetunionens fall i 1991.

Samtidig peker Politico på at det ikke finnes noe utbredt ønske om løsrivelse fra føderasjonen ute i de russiske regionene, med mulig unntak av Tsjetsjenia i Nord-Kaukasus.

Sannsynligheten for scenarioet «Russland faller sammen» anslås til 10-15 prosent.

Scenario 3: Nasjonalister på fremmarsj

Etter Putins invasjon av Ukraina i februar 2022 har det oppstått et helt nytt ytringsrom for nasjonalistiske synspunkter, hvorav enkelte er så ytterliggående at de tillater seg å kritisere Putin selv. De frustrerer seg over russisk stillstand i krigen, herunder tap av personell og materiell, parallelt med en korrupt elite som usolidarisk beriker seg selv.

Et sterkt argument imot scenarioet er at nasjonalistenes frontfigur Jevgenij Prigozjin i fjor ble ryddet av veien. Men Politico peker også på at Putin selv har dreid i mer nasjonalistisk retning siden 2022, slik at hans etterfølger sannsynligvis blir mindre nasjonalistisk.

Det er 15-20 prosent sannsynlighet for scenarioet «Nasjonalister på fremmarsj».

Scenario 4: Teknokratisk nullstilling

Når russisk økonomi har stagnert og antallet drepte soldater når ubehagelige høyder ser Politico for seg at Putins indre sirkel møter presidenten, takker ham for hans innsats, og foreslår at han skal tre av – ikke ulikt avsettelsen av Khrusjtsjov i 1964. Disse teknokratene er ikke nødvendigvis demokratiske, men mange har utdanning fra Vesten, og vil kunne fri til vestlige investorer, løslate politiske fanger og trekke seg ut av Ukraina unntatt Krim.

Aberet er at Putin er klar over denne risikoen og derfor har sørget for at ulike deler av statsapparatet konkurrerer mot – og gjerne angir – hverandre, skriver Politico.

Likevel ser Politico 20-20 prosent sannsynlighet for dette scenarioet.

Scenario 5: «Lenge leve president Putin»

Russisk økonomi har klart seg overraskende godt til tross for internasjonale sanksjoner. Krigen i Ukraina går ikke som ventet, men det meste av Putins Novorossia er okkupert og annektert, samtidig som de store slagenes tid synes å være tilbakelagt. Sannsynligheten er derfor stor for at Putin kommer til å dø og hylles som president, mener Politico.

Likevel går Russland en vanskelig fremtid i møte, med høy inflasjon og store krigsrelaterte tap. Putins kommende presidentperiode blir annerledes enn de fire foregående periodene, noe som gjør at Putin trolig må grave enda dypere i diktator-verktøykassen.

Og sannsynligheten? Hele 45-50 prosent, lyder Politicos estimat.

Demokratiets plass i Russlands historie 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt