Trump gjorde handelskonflikten med Kina til et sentralt fokus i sin første presidentperiode. En andre periode kan intensivere denne konfrontasjonen, for eksempel ved å innføre 60 % tollsatser. Virkningen av et slikt tiltak er reell, men begrenset, spesielt siden Kina allerede forbereder seg på å møte det.
Kinas evne til å motstå økte tollsatser, som en mulig sats på 60 % pålagt av USA, avhenger av flere økonomiske, politiske og strategiske faktorer.
Lav avhengighet av eksport til USA
Kun 3–4 % av Kinas BNP kommer fra handel med USA, noe som betyr at landet har begrenset avhengighet av dette markedet i forhold til sin totale økonomi[1].
Kina har gradvis redusert sin avhengighet av det amerikanske markedet ved å utvikle andre handelsforbindelser, særlig i Asia, Europa og andre deler av verden. Hvis de amerikanske tollsatsene øker kraftig, vil det påvirke enkelte eksportsektorer, men Kina har mulighet til å begrense virkningen på sin totale økonomi.
Diversifisering av eksportmarkeder
For å redusere sin avhengighet av USA har Kina allerede styrket sine handelsforbindelser med andre regioner. Kina er en nøkkelaktør i det regionale økonomiske partnerskapet RCEP[2], som omfatter flere store asiatiske økonomier. ASEAN har blitt Kinas største handelspartner, foran USA. Selv om forholdet mellom EU og Kina noen ganger er komplisert, for eksempel på grunn av konflikter om elektriske kjøretøy og landbruksprodukter, forblir Europa en viktig handelspartner. Kina styrker også sin handel med BRICS-landene[3], spesielt med Brasil, og disse regionene innenfor rammen av Belte-og-vei-initiativet (BRI)[4]. Åpningen av Chancay havn[5] vil øke handelen mellom Sør-Amerika og Kina. For ikke å glemme den raske økningen i eksporten til Russland de siste årene.
Denne diversifiseringen kan begrense virkningen av amerikanske tollsatser, selv om USA fortsatt er et viktig marked for enkelte kinesiske sektorer.
Fokus på det innenlandske markedet
Den kinesiske strategien med «dobbel sirkulasjon» (dual circulation), lansert i 2020, tar sikte på å balansere vekstdrivere. Strategien ønsker å stimulere innenlandsk etterspørsel ved å øke husholdningenes kjøpekraft gjennom jobbtrygghet, jevn lønnsøkning og bedre sosial sikkerhet. Dette vil redusere avhengigheten av eksport, samtidig som Kina opprettholder en aktiv rolle i globale forsyningskjeder. Et sterkt innenlandsmarked kan absorbere en del av de eksterne sjokkene forårsaket av høye tollsatser.
Evne til å justere konkurranseevnen
Kina har flere virkemidler for å dempe virkningen av tollsatser.
En kontrollert devaluering av valutaen kan gjøre kinesiske produkter mer konkurransedyktige, selv med høye tollsatser. Denne strategien, brukt under Trumps første presidentperiode, kan også anvendes denne gangen, men bare til en viss grad, da det kan skade nødvendig import.
Les også: Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
Gjennom sitt integrerte industrielle økosystem og ved å fremme produktivitet kan Kina justere kostnadene for å opprettholde konkurransedyktige priser.
Allianser og diplomatisk press
Generelle økninger i tollsatser fra USA kan skape bekymring hos deres allierte og handelspartnere.
Tollsatser på et slikt nivå kan bryte reglene til Verdens handelsorganisasjon, noe som gir Kina mulighet til å utfordre de amerikanske tiltakene juridisk.
Motstandsdyktighet i forsyningskjeder
Til tross for USAs forsøk på å skille sine økonomier, forblir Kina sentralt i globale forsyningskjeder. Fenomenet med forsyningskjeder som «overflyter» til andre land[6] vil fortsette via Vietnam, Mexico, Malaysia og India.
Mange amerikanske sektorer, som elektronikk, farmasi og forbruksvarer, er fortsatt avhengige av Kina. Amerikanske selskaper kan overføre tollkostnadene til forbrukerne, noe som vil forårsake en ny bølge av inflasjon. Noen industrier kan finne det vanskelig eller kostbart å flytte produksjonen ut av Kina.
Virkninger på amerikanske selskaper og forbrukere
Så høye tollsatser kan føre til negative konsekvenser for USA selv: Hyllene i store butikker, for eksempel hos Walmart, er fylt med kinesiske produkter av god kvalitet til lavere priser. En så betydelig økning i tollsatser kan gjøre forbruksvarer dyrere, noe som gjør hverdagen stadig vanskeligere for mange amerikanere.
Kina kan innføre restriksjoner på kritisk eksport, som sjeldne jordarter, og forstyrre strategiske industrier i USA.
Denne økonomiske gjensidige avhengigheten begrenser den reelle effekten av tollsatser som et pressmiddel.
Scenarier for kinesisk gjengjeldelse
Hvis USA innfører så høye tollsatser, kan Kina svare målrettet:
- Avgifter på amerikansk import: Målrette sensitive sektorer, som landbruket, som politisk støtter Trump-administrasjonen.
- Begrensning av strategisk eksport: Innføre restriksjoner på salg av kritiske teknologiske komponenter, som sjeldne jordarter.
- Økonomisk diplomati: Styrke relasjonene med andre økonomiske stormakter for å isolere USA i visse internasjonale initiativer.
Konklusjon
Den økonomiske virkningen av 60 % tollsatser vil være betydelig, spesielt for eksportindustrier som er avhengige av det amerikanske markedet. Men Kina er godt rustet til å motstå høye tollsatser takket være sin handelsdiversifisering, sitt store innenlandske marked og sin sentrale rolle i globale forsyningskjeder.
Les også: Med Tyskland i sikte: Kinas utbredte innflytelsesnettverk avslørt🔒
Kinas suksess overfor 60 % amerikanske tollsatser vil i stor grad avhenge av landets evne til å akselerere sin økonomiske overgang mot en mer selvstendig og innovativ modell, samtidig som det opprettholder sine globale partnerskap. Samtidig kan USA selv merke de negative effektene av disse tiltakene, noe som kan føre til forhandlinger eller kompromisser.
For øvrig er det mulig at Trump ikke faktisk vil gjennomføre disse 60 %. Det kan være starten på en forhandling: Be om mye mer for deretter å gi etter. Vi får se …
Fotnoter
- Kun 3–4 % av Kinas BNP kommer fra eksport til USA. For eksempel, med tallene fra 2022, kan beregningen gjøres slik: andelen av total eksport i BNP (20,79 %) * andelen av eksport til USA (16,2 %) = 3,36 %;
20,79 %: https://perspective.usherbrooke.ca/bilan/servlet/BMTendanceStatPays/?codeStat=NE.EXP.GNFS.ZS&codePays=CHN&codeTheme=7
16,2 %: https://rbcglobalconnect.rbc.com/fr/ressources/explorer-marches/chine/profil-commercial ↩ - Alex Wang, RCEP vs CP-TPP vs IPEF : une gigantesque partie de go dans l’Indopacifique, Revue Conflits, 17 juin 2023
- Alex Wang, Les BRICS se renforcent à l’approche du prochain sommet, Conflits, le 20 août 2024
- Alex Wang, Belt & Road Initiative (BRI) : le bilan d’étape et son avenir, Conflits, le 19 octobre 2023
- Alex Wang, Le port de Chancay au Pérou : une pierre chinoise dans l’arrière-cour des États-Unis ? le 25 mars 2024
- Alex Wang, La délocalisation sino-asiatique par « débordement », Conflits, le 11 janvier 2023
Elektrisk sjokk fra Kina: Nå kommer nådestøtet mot bilindustrien
