Med en fastsatt frist i september, har USA begynt prosessen med å trekke tilbake sine militære fra Niger, et trekk som følger etter politisk uro i landet.
De første amerikanske styrkene vil forlate en luftbase i Niger innen få uker, ifølge lederen for USAs Afrikakommando. Dette markerer starten på en fullstendig tilbaketrekking fra landet før fristen i september, skriver Defense News.
Niger og USA kunngjorde sin beslutning om tilbaketrekking i en felles uttalelse forrige måned. De satte 15. september som frist for å flytte de amerikanske styrkene ut av det vestafrikanske landet. Forholdet mellom de to nasjonene begynte å forverres sist sommer etter et kupp utført av en militærjunta kjent som Det nasjonale rådet for hjemlandets sikkerhet, eller CNSP.
Allerede i mars uttalte en talsperson for rådet at amerikanske styrker ikke lenger ville operere i landet:
– Vi følger tidsplanen og planen for å flytte tungt utstyr ut av luftbase 101, og deretter vil vi avslutte med luftbase 201, sa general Michael Langley fra det amerikanske marinekorpset under en pressebrief den 24. juni.
– Om noen uker er vi ferdige med 101. Jeg vil uttrykke det slik, la han til.
USA har brukt Niger som et knutepunkt for bekjempelse av terrorisme i mer enn et tiår. Inntil nylig har over tusen amerikanske personell vært stasjonert der, de fleste på en luftbase midt i landet, som har kostet over 100 millioner dollar.
Les også: Sahels skjebne etter militærkupp og tapte vestlige militærbaser 🔒
Planen for flytting av utstyr er ikke endelig fastlagt, men Langley opplyste at han har gjennomført besøk langs kysten av Vest-Afrika og resten av regionen for å bedre forstå hva disse landene trenger i kampen mot terrorisme:
– Jeg vurderer vår overordnede strategi. Vi fordobler innsatsen gjennom våre partnere, ved å arbeide sammen med dem for å avskrekke trusler og håndtere kriser. Jeg måler ikke dette i mengden utstyr vi flytter; jeg vurderer det ut fra kapabiliteter, sa han.
Kommandanten understreket at disse landene ikke etterspør amerikanske tropper på bakken i «noen form eller omfang. De sier det er deres kamp. De ser etter kapabiliteter, enten det er avanserte etterretningskapabiliteter eller evnen til selv å identifisere varsler og indikasjoner.»
Langley nevnte også tilstedeværelsen av russiske rådgivere og instruktører på luftbase 101, en base amerikanerne fortsatt holder på med å trekke seg tilbake fra:
– Hvilke intensjoner de har utover dette, vet jeg ikke. Men akkurat nå vet jeg at vi gjennomfører en ansvarlig og gradvis tilbaketrekking, sa han.
Russisk militærtilstedeværelse strekker seg så langt nord som til Libya og så langt sør som til Den sentralafrikanske republikk. Russisk militæraktivitet vil sannsynligvis bli et tema som kommer opp under konferansen for afrikanske forsvarssjefer, som for første gang skal holdes på det afrikanske kontinentet i Botswana den 25. juni.
Ifølge Langley forsøker det russiske militæret i Afrika, gjennom aktive desinformasjonskampanjer, å drive en kile mellom Vesten og dets afrikanske partner.
– Vil russerne faktisk hjelpe disse afrikanske landene med å bekjempe terrorisme eller forbedre deres styringsmåter slik at de blir mer lydhøre overfor befolkningen og sivilsamfunnet? Jeg ser det ikke slik. Det jeg derimot ser, er at de prøver å spre et narrativ som skaper uenighet mellom våre afrikanske partnere og Vesten, sa han.
