USA og Taliban gjenopptar kontakten fire år etter deres siste konfrontasjon. Dette er et tegn på at omveltninger er i gang i Asia, og at USA ikke vil la Afghanistan stå alene under innflytelse fra sine rivaler.
Den 30. august 2021, like før midnatt, forlot den siste amerikanske soldaten Kabul etter en dårlig forhandlet tilbaketrekning fra Biden-administrasjonen. Preget av Talibans gjenerobring av makten allerede 15. august og av et attentat som kostet 85 mennesker livet, deriblant 13 amerikanske soldater, satte denne hastige avreisen punktum for den lengste krigen i USAs historie. Siden disse hendelsene – med unntak av et diskret møte i Qatar i juli 2023[1] – hadde amerikanerne ikke opprettholdt noen offisiell kontakt med Taliban, hvis regjering de fortsatt nekter å anerkjenne formelt.
Mens USA hittil har støttet seg på Qatar for å ivareta sine interesser i Afghanistan[2], har Donald Trump nylig nærmet seg Taliban med det primære mål å få løslatt amerikanske statsborgere som holdes som gisler der. Det som foreløpig kun fremstår som et eksempel på den transaksjonsorienterte tilnærmingen den amerikanske presidenten foretrekker, kan i realiteten være motivert av mer omfattende underliggende hensyn.
En tilsynelatende rent transaksjonsorientert tilnærming
Den 20. mars kunngjorde USAs utenriksminister Marco Rubio løslatelsen av George Glezmann, som hadde vært holdt av Taliban i 836 dager, med følgende ord: «George sin løslatelse er et positivt og konstruktivt steg». At denne amerikanske statsborgeren kunne vende hjem, takket være Qatars rolle som mellommann, ble både en diplomatisk seier for Donald Trump og starten på innledende samtaler som Taliban håpet å bruke for å styrke sin legitimitet overfor det internasjonale samfunnet.
Les også: Utviklingen av jihadistisk terrorisme i Afghanistan-Pakistan-regionen 🔒
Få dager senere fjernet Det hvite hus tre høytstående Taliban-ledere fra listen over personer som omfattes av programmet «Rewards for Justice», som utlover betydelige pengebeløp for informasjon som kan føre til pågripelse av ettersøkte individer[3]. Disse mennene – Sirajuddin Haqqani, Yahya Haqqani og Aziz Aqqani – er alle medlemmer av Haqqani-nettverket, som siden Talibans tilbakekomst til makten har gått fra å være et rent stammesentrert jihadistnettverk til å bli et av de mest innflytelsesrike terrornettverkene i regionen, ikke minst på grunn av sin politiske makt. Ettersom nettverket fortsatt er klassifisert som en terrororganisasjon av Washington og har vært involvert i en rekke angrep mot amerikanske styrker under krigen, ble beslutningen oppfattet som en seier for Taliban. Samtidig reiste den bekymringer om sikkerhetsmessige konsekvenser, særlig ettersom en FN-rapport[4] har dokumentert Haqqani-nettverkets rolle i en rekke angrep siden 2020, hvorav flere var rettet mot NATO-styrker.
Denne innrømmelsen er del av en rent transaksjonsorientert logikk der Trump ønsker å få frigitt de sju gislene[5] – hvorav én er død – som fortsatt holdes, samt å få tilbake våpnene den amerikanske hæren etterlot ved tilbaketrekningen og som Taliban tok i beslag. Arsenalet, som består av droner, pansrede kjøretøy og våpen i ulike kalibre[6], skal ha en verdi på 7 milliarder dollar, og Trump har i flere måneder krevd det tilbake. Mens presidenten tidligere truet med å stanse den økonomiske bistanden til Afghanistan, synes en transaksjonsorientert fremgangsmåte nå å være foretrukket.
Disse forhandlingene kan imidlertid være drevet av sikkerhets- og geopolitiske hensyn som kan føre partene nærmere hverandre uten at det nødvendigvis innebærer en offisiell anerkjennelse av Talibans regjering fra Washingtons side.
Bakgrunnen for tilnærmingen
Både amerikanerne og Taliban ser nemlig Islamsk stat, særlig dens afghanske avlegger kjent under akronymet ISKP (Islamic State of Khorasan Province), som en felles trussel som de vurderer å bekjempe sammen. Mens ISKP hyppig angriper hazaraene og andre religiøse minoriteter i Afghanistan[7], rammer organisasjonen også Vesten gjennom angrep utført av såkalte «ensomme ulver». Det var tilfellet under nyttårsangrepet i New Orleans da terroristen Shamsud-Din Jabbar kjørte inn i folkemengden med sin pickup og drepte 14 mennesker.
Les også: Islamsk stat i Afghanistan er langt fra beseiret 🔒
Taliban trues også av Islamsk stat. Tilhørende en annen sunnittisk rettsskole enn den ISKP bekjenner seg til, anses Taliban av disse som frafalne, noe som etter deres tolkning av islamsk lov legitimerer drap. Dette var delvis grunnen til at Taliban nektet å levere tilbake det militære utstyret som den amerikanske hæren etterlot i 2021. Selv om det ikke foreligger noen offisiell bekreftelse fra noen av partene, skal amerikanere og Taliban ha utvekslet etterretning som blant annet bidro til å forhindre et attentat under de olympiske leker i Paris[8].
Russisk innflytelse
Utover sikkerhetshensyn ønsker USA ikke å bli forbigått av sine rivaler i forsøket på å tilnærme seg Taliban. Selv om ingen stat hittil formelt har anerkjent deres regjering, har flere allerede innledet ulike typer kontakt. Kina vurderer for eksempel å bygge tre lagerbygninger i like mange afghanske regioner, ifølge talsmann for landbruksdepartementet, Misbahuddin Mustaeen[9]. Slik kan Taliban omgå den geopolitiske og økonomiske isolasjonen som følger av blant annet amerikanske sanksjoner.
Andre aktører, som Russland og Iran, har også vist interesse for å tilnærme seg Taliban. Russland har vært i kontakt med Taliban siden 2015[10] og har allerede mottatt deres delegasjon under det internasjonale økonomiske forumet i St. Petersburg i 2022 og 2024. Russland, som i 2024 eksporterte 275 000 tonn flytende petroleumsgass til Afghanistan for totalt 132 millioner dollar, ser også for seg samarbeid på sikkerhetsområdet med mål om å utslette ISKP. Den afghanske grenen av Den islamske stat tok nemlig på seg ansvaret for attentatene i mars 2024 som krevde 133 liv i Moskva. I en avgjørelse torsdag fjernet Russlands høyesterett Taliban fra listen over terrororganisasjoner, der de hadde stått siden 2003. Denne ubestridelige diplomatiske seieren for Taliban inngår i Moskvas ønske om tettere relasjoner med makthaverne i Kabul.
Sluttnoter
[1] https://www.aljazeera.com/news/2023/8/1/taliban-us-hold-first-official-talks-since-afghanistan-takeover
[2] https://www.nytimes.com/2021/11/12/us/politics/us-qatar-afghanistan.html
[3] https://thediplomat.com/2025/04/the-message-and-consequences-of-removing-haqqani-network-leaders-from-the-us-rewards-for-justice-list/
[4] https://docs.un.org/fr/S/2020/415
[5] https://www.wsj.com/politics/national-security/trump-secures-release-of-american-detained-in-afghanistan-e79bb094?mod=Searchresults_pos1&page=1
[6] https://www.lefigaro.fr/international/les-talibans-font-main-basse-sur-l-arsenal-laisse-par-les-americains-20210831
[7] https://www.hrw.org/fr/news/2022/09/06/afghanistan-un-groupe-affilie-lei-cible-les-minorites-religieuses
[8] https://www.spectator.co.uk/article/americas-new-ally-in-the-battle-against-isis-the-taliban/
[9] https://tolonews.com/business-192372
[10] https://www.ipis.ir/en/newsview/626367/russia’s-multipronged-policy-in-afghanistan
Pakistans mareritt: Taliban vender våpnene mot sin gamle allierte 🔒
