Forholdet mellom Israel og Tyrkia er komplisert og preget av gjensidig mistro. I en situasjon preget av frykt for militarisering og mulig utplassering av styrker, trår begge land varsomt og ser til USA som en potensiell megler.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu dro nylig til Washington på et lynbesøk, som inkluderte et møte med USAs president Donald Trump. Ifølge pressen sto tollsatser – israelsk eksport har blitt ilagt en skatt på 17 % – gisselspørsmålet, Gaza og selvsagt Iran på dagsordenen. Likevel hadde et annet tema også fortjent å bli tatt opp: Tyrkias rolle i et Syria etter Assad, og mer generelt utviklingen i forholdet mellom Jerusalem og Ankara, som i dag er på et bunnivå siden islamistene kom til makten.
Ankara forsøker å gjøre Syria til et geopolitiske maktmiddel ved å etablere en varig militær tilstedeværelse i det svekkede landet. Denne ambisjonen ledsages av en diplomatisk offensiv med mål om å gjeninntre i det amerikanske F-35-programmet, som Tyrkia ble ekskludert fra i 2020. Ifølge tyrkisk presse bruker Israel sin innflytelse i Washington til å blokkere dette tyrkiske forsøket. Bak denne diplomatiske dragkampen lurer en dypere bekymring fra israelsk side: frykten for at Tyrkia skal utnytte tomrommet i Syria til å gjøre landet til en vasall, ikke bare økonomisk eller politisk, men også – og først og fremst – militært.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Tyrkias maktambisjoner etter Assads fall: Spiller på alle fronter 🔒
