En kommentator i det britiske magasinet The Spectator trekker paralleller mellom president Javier Mileis Falklandspolitikk og diktator Leopoldo Galtieris kampanje i 1982. Forskjellen er, ifølge kommentatoren, at Argentina nå bruker juridiske virkemidler framfor militærmakt.
Kortversjonen
- En britisk kommentator sammenligner Javier Mileis politikk overfor Falklandsøyene med Galtieris fremgangsmåte i 1982.
- Argentina beskyldes for å bruke juridiske virkemidler som pressmiddel for å gjenoppta suverenitetsdebatten.
- Eksperter påpeker at internasjonale havrettsorganer mangler mandat til å behandle slike territorielle tvister.
Kommentaren, som ble publisert onsdag og er skrevet av jusprofessor Andrew Tettenborn, er en meningsytring og presenterer ikke nye fakta. Tettenborn omtaler Argentinas varslede voldgiftssak om oljeprosjektet Sea Lion som «lawfare» – bruk av juridiske virkemidler for politiske formål.
Han hevder at det egentlige målet er å gjenåpne spørsmålet om suvereniteten over Falklandsøyene. Kommentatoren vurderer også at Milei ser Storbritannia som svakt og splittet, og at han bruker saken som en avledning fra innenlandske problemer. Dette er Tettenborns vurderinger.
Den mest konkrete delen av kommentaren gjelder den juridiske prosessen. Tettenborn mener Argentinas krav i realiteten dreier seg om territoriell suverenitet, og at internasjonale organer for havrett ikke har mandat til å avgjøre slike tvister. Han viser til tidligere saker der voldgiftsorganer opprettet etter FNs havrettskonvensjon har avstått fra å behandle suverenitetsspørsmål, blant annet en sak mellom Mauritius og Storbritannia om Chagosøyene i 2015.
Les også: Når geografi blir våpen: kampen om Hormuz 🔒
Argentina har varslet en voldgift etter vedlegg VII til havrettskonvensjonen. Den internasjonale havrettsdomstolen i Hamburg skal etter planen bare behandle spørsmål om midlertidige tiltak mens voldgiftsretten blir oppnevnt.
Tettenborn råder britiske myndigheter til å avvise kravet og «holde nervene». Han hevder dessuten at internasjonale domstoler har mistet sin upartiskhet. Den britiske uttalelsen samme dag viser imidlertid uttrykkelig til havrettskonvensjonen som det juridiske grunnlaget for oljevirksomhet i øygruppen.
Kommentaren inneholder også feil. Den plasserer et miljøsøksmål mot prosjektet i Buenos Aires og antyder at det ble reist med Mileis stilltiende godkjenning. Søksmålet ble ifølge kilden tatt ut 1. september, før presidentens tale som innledet kampanjen, av Falklandskrigsveteranenes senter i La Plata og en miljøjuristforening ved en føderal domstol i Río Grande i Tierra del Fuego.
Det er heller ikke bekreftet at de strafferettslige anmeldelsene omfatter ledere i Rockhopper, slik kommentaren opplyser. Argentina mener ensidig ressursutnyttelse strider mot FNs resolusjoner 2065 og 31/49, og at innbyggernes ønsker ikke avgjør suverenitetstvisten. I folkeavstemningen i 2013 stemte 99,8 prosent, med 92 prosent valgdeltakelse, for fortsatt status som britisk oversjøisk territorium.
Trumps Grønlandsmani: Slik Arktis ble et geopolitisk brennpunkt 🔒
