Gilbert Keith Chestertons roman The Man Who Was Thursday fra 1908, bør å leses av alle forskere – enten en fersk eller en med erfaring – som ønsker å trekke inn den kulturelle dimensjonen i analysen av terrorisme som fenomen. Det er minst to grunner til det.
Den første grunnen gjelder terrorens historie som en særskilt form for voldelig kommunikasjon som, etter å ha utviklet seg den siste tredjedelen av 1800-tallet, blomstret i den anarkistiske bevegelsen (særlig i London) i tiårene som fulgte. Den andre grunnen handler om rammene for fortellingen, som tar for seg en periode der politistyrker, i Storbritannia og andre steder, begynner å tilpasse seg terrortrusselen, særlig gjennom infiltrasjon av grupper som ble ansett for farlige.
Her står vi overfor en fortelling som forener historiske elementer og en poetisk utforming som er desto friere fra kravene til realisme fordi fortellingen presenterer seg selv med undertittelen «et mareritt». Men dersom man ser forbi tekstens drømmeaktige preg og de teologiske og metafysiske refleksjonene som åpner for andre lesemåter, er det lett å finne en rekke bidrag til historisk kunnskap om terrorisme i denne boken.
Les også: Hvordan OSINT kan forbygge og forhindre terrorisme 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
