Etter det brutale terrorangrep i Moskva tar Tajikistan for å forsterke nasjonal sikkerhet – fra overvåkningskameraer til nye militæravtaler. Slike tiltak speiler nok et forsøk på å forbedre bildet av et land i krise.
I lys av det nylige terrorangrepet i Moskva, der militante fra Tajikistan angivelig drepte over 140 mennesker, jobber Tajikistans regjering hardt for å fremstå som streng mot terrorisme. President Emomali Rahmons regime, som er kjent for sine mange styringsfeil, fokuserer imidlertid mer på symptomer på interne utfordringer fremfor de underliggende årsakene til økonomisk og sosial misnøye som bidrar til radikalisering, skriver IntelliNews.
«Rahmons umiddelbare reaksjon på en tajiks deltakelse i terrorangrepet var å avlede oppmerksomheten,» rapporterer Eurasianet. Under en telefonsamtale den 24. mars med Russlands Vladimir Putin, nedtonet Rahmon forbindelsen mellom de vanskelige forholdene i Sentral-Asias fattigste nasjon og hendelsene i Moskva.
– Terrorister har ingen nasjonalitet, hjemland og religion, uttalte Rahmon, ifølge rapportene.
Les også: Terrorangrepet som kan omforme forholdet mellom Taliban og Russland
I et forsøk på å styrke sikkerheten, melder kinesisk TV at Kina vil bistå Tajikistan med implementeringen av fase to av «Safe City»-prosjektet, som innebærer å utstyre hovedstaden Dushanbe med et økt antall overvåkningskameraer. Det første stadiet av prosjektet førte til installasjonen av over 800 sikkerhetskameraer i byen.
Samtidig har det tajikiske innenriksdepartementet ifølge Khovar lansert en kampanje for å fremme patriotisme og respekt for nasjonale verdier blant innbyggerne i Dushanbe, noe som peker på en manglende interesse for å forstå situasjonen på bakken.
I tillegg rapporterer Human Rights Watch at tajikiske dissidenter, knyttet til den demokrati-orienterte politiske bevegelsen Group 24, nylig har forsvunnet eller blitt arrestert. Group 24 ble stemplet som en terroristorganisasjon og forbudt i Tajikistan i 2014.
RFE/RLs Radio Ozodi rapporterer også at Tajikistans parlament har godkjent en avtale med Tyrkia om mulig kjøp av tyrkiske droner og annet militærutstyr, noe som indikerer en forsterkning av militærmakten i landet.
Disse tiltakene viser en regjering som forsøker å håndtere både intern og ekstern kritikk, men uten å nødvendigvis adressere de dypere årsakene til radikalisering og misnøye blant befolkningen.
I skyggen av Moskva-terroren: Sentral-Asias økte rolle i global jihadisme 🔒
