Gjennom en kritisk utforskning belyses hvorfor USA kanskje ikke har så mye kontroll over Israel som mange antar.
I en innsiktsfull kronikk publisert i Foreign Policy, tar Harvard-professor Stephen Walt for seg det komplekse maktforholdet mellom USA og Israel, og avdekker den overraskende begrensede innflytelsen USA har over sin nære allierte. Denne utforskingen kommer på et kritisk tidspunkt, idet Biden-administrasjonen står overfor intens kritikk for sin manglende evne til å påvirke Israels militære aksjoner i Gaza, som har resultert i over 30.000 dødsfall og tvunget hundretusenvis av palestinere på flukt. Til tross for de alvorlige menneskelige lidelsene og internasjonale oppfordringer om våpenhvile, har USA fortsatt å levere våpen til Israel og har nedlagt veto mot flere FN-resolusjoner stemmer over en våpenhvile.
Gjennom en grundig analyse, argumenterer Walt for at antakelsen om at USA har omfattende innflytelse gjennom sin økonomiske og militære støtte ikke alltid holder vann. Han trekker paralleller til historiske eksempler der mindre stater har stått imot amerikansk press, inkludert Serbia, Iran, Nord-Korea, Venezuela og Syria, for å vise at selv nære allierte kan være uvillige til å bøye av for amerikanske krav. Israels tilbakevendende motstand mot amerikansk press, fra David Ben-Gurions til Benjamin Netanyahus tid, understreker at USA evne til å påvirke avhenger av mer enn bare omfanget av sin støtte.
Les også: FN-spesialrapportør anklager Israel for «sultkampanje» i Gaza
Walt dykker dypere inn i mekanismene bak politisk innflytelse og påpeker at leverage (innflytelse) ikke kun er et spørsmål om økonomisk eller militær bistand, men også av strategiske interesser, verdier og den politiske viljen til å bruke denne støtten som et pressmiddel. Han forklarer at klientstaters motstand ofte skyldes en kombinasjon av deres egne strategiske vurderinger, alternativer til amerikansk støtte, og innenrikspolitiske faktorer i USA som begrenser amerikansk fleksibilitet.
Kronikken belyser også dilemmaet i å gi støtte: Når hjelpen først er gitt, reduseres giverens innflytelse siden trusselen om å trekke tilbake støtten er vanskelig å gjennomføre. Dette paradokset, illustrert av Henry Kissinger i hans dialog med den israelske statsministeren, viser hvordan avhengigheten ikke nødvendigvis oversettes til kontroll.
Til tross for Israels avhengighet av amerikanske våpen og diplomatiske beskyttelse, antyder Walt at den nåværende situasjonen, med et Israel som utfordrer direkte amerikanske advarsler, avslører grensene for USAs innflytelse. Han peker på at Israels strategiske beslutninger ikke kun styres av amerikansk støtte, men også av dypere nasjonale interesser, politisk overlevelse og en komplisert internasjonal kontekst.
Stephen Walts analyse gir et viktig bidrag til forståelsen av de begrensede virkemidlene selv supermakter har når det gjelder å påvirke politikken til sine allierte. Ved å utforske dynamikken i USA-Israel-forholdet, kaster han lys over de komplekse og ofte motstridende kreftene som former internasjonal politikk, og utfordrer samtidig populære oppfatninger om makt og innflytelse i globalt diplomati.
Frankrike vurderer å anerkjenne en palestinsk stat for å legge press på Israel
