Oljeprisen og renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner har fått sin tetteste kobling siden den første Gulfkrigen i 1990. Investorer følger nå konflikten i Midtøsten og trafikken gjennom Hormuz-stredet for tegn til hvor lånekostnadene kan gå.
Kortversjonen
- Korrelasjonen mellom amerikanske oljepriser og tiårsrenter har nådd sitt høyeste nivå siden 1990 som følge av uroen i Midtøsten.
- Oljeprissvingninger og økende energipriser har forsterket frykten for vedvarende inflasjon og ført til høyere lånekostnader globalt.
- Markedsaktører advarer om at rentene framover vil styres mer av situasjonen i Iran enn av sentralbankenes beslutninger.
Korrelasjonen mellom prisen på amerikansk WTI-olje og renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner nådde 65 prosent denne måneden, ifølge derivatbørsen Cboe. Det er like under rekorden på 66 prosent fra 1990, i data som går tilbake til 1985, skriver Financial Times.
Den sterke sammenhengen understreker hvor avhengige utsiktene for verdensøkonomien og store deler av finansmarkedene er blitt av trafikken gjennom Hormuz-stredet. Om lag 20 prosent av verdens oljeeksport passerer vanligvis gjennom det strategisk viktige farvannet.
Oljeprisene har svingt kraftig under konflikten i Midtøsten, mellom godt over 100 dollar og rundt 70 dollar fatet, avhengig av utsiktene til en forhandlet fred. Energiprisene har samtidig fått investorer til å prise inn høyere inflasjon og renter.
– De siste tre til seks månedene har vi i praksis bare vært oljetradere, sa Mike Riddell, fondsforvalter i Fidelity International.
Tiårsrenten på høyeste nivå siden 2007
Renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner, som er en referanse for eiendeler verdt tusenvis av milliarder dollar, har i år steget til sitt høyeste nivå siden 2007. Ifølge Financial Times har følgene av konflikten mellom USA og Iran, sammen med en sterk amerikansk økonomi, forsterket frykten for høyere inflasjon.
Les også: Oljefondet og USAs lånefest: En risikabel avhengighet
Det har fått markedsaktører til å øke veddemålene på at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve må heve renten. Fed-sjef Kevin Warsh sa denne måneden at inflasjonen er for høy og har vært det for lenge, da sentralbanken hevet styringsrenten for første gang siden 2023.
Analytikere i TS Lombard anslår at hver ekstra dollar på WTI-prisen tilsvarer nær 0,02 prosentpoeng høyere tiårsrente. Mandag steg oljeprisen med opptil 4,5 prosent, mens tiårsrenten steg med opptil 0,09 prosentpoeng.
Energipriser veier tyngre
Også i Europa har statsrentene i land som er mer utsatt for energisjokket, steget i takt med oljeprisen. Richard Woolnough, obligasjonsforvalter i M&G, sa at rentene i år beveger seg «nesten punkt for punkt» med oljeprisen.
– Hvis dette mønsteret holder, vil utviklingen i rentene herfra være mindre avhengig av Fed og mer av situasjonen i Iran, sa Mandy Xu, leder for derivatmarkedsanalyse i Cboe.
Europeiske gasspriser er opp 160 prosent hittil i år og på sitt høyeste nivå siden tiden etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. ESB-president Christine Lagarde pekte tidligere denne måneden på stigende gasspriser som en oppadgående risiko for inflasjonen da sentralbanken hevet renten.
Utsiktene for konflikten er fortsatt usikre. Donald Trump sa lørdag at han hadde avvist Irans tilbud om en ny våpenhvile på sju dager.
