Krigen i Ukraina er ikke bare en konflikt mellom Russland og Ukraina. Russlands forsøk på å okkupere Ukraina er et foreløpig høydepunkt for en verdensomspennende og dypere konflikt mellom demokrati og autokrati, mellom frihet og undertrykkelse.
På den ene siden står den liberale, demokratiske vestlige verden; på den andre siden står de autoritære kreftene anført av statene Russland, Kina, Nord-Korea, og Iran. For disse landene og deres støttespillere oppfattes frihet og demokrati som en trussel mot egen makt, innflytelse og hegemoni. De har en felles interesse av å undergrave Vesten og den regelbaserte verdensorden. Vi bør i større grad ta inn over oss disse forholdene.
Russland har lenge vært en sentral aktør i den globale motstanden mot vestlige verdier som demokrati og rettsstatens prinsipper. Et vellykket og blomstrende Ukraina ville med landenes historiske fellesskap utgjøre en direkte trussel mot Putin-regimet. Gjennom invasjonen av Ukraina forsøker Russland ikke bare å stanse fremveksten av demokrati, men også å reetablere noe av sin geopolitiske makt og innflytelsessfære i sitt nærområde.
Les også: Nok er nok: Europa må ta grep mot Kinas stille krigsstøtte
I denne kampen står Russland ikke alene. Kina, Nord-Korea og Iran støtter Russland, hver på sin måte. Kina har styrket sitt strategiske partnerskap med Russland. Gjennom økt handel og økonomisk støtte har Kina posisjonert seg som Russlands nærmeste allierte. Ifølge ledelsen i de to landene finnes det «ingen grenser» for dette partnerskapet. Kina ser på Vesten som en rival, og deres støtte til Russland reflekterer en felles interesse i å undergrave vestlige verdier. Og Kina ekspanderer sin innflytelse og nærvær i hele verden. Nord-Korea ser også på Russland som en alliert i kampen mot vestlig innflytelse og egen overlevelse. Pyongyang har blitt Russlands største leverandør av ammunisjon og våpen. Som betaling får landet våpenteknologi, energi og politisk beskyttelse. Også Iran er dypt involvert i denne globale konflikten og har forsynt Russland med droner og raketter som brukes mot mål i Ukraina. I tillegg til direkte støtte til Russland, samarbeider Iran tett med grupper som Hizbollah, Hamas og houthi-bevegelsen, som alle motarbeider vestlige verdier og innflytelse i Midtøsten. De Iran-støttede houthi-angrepene på skipstrafikken i Rødehavet er planlagt og koordinert for å avlede oppmerksomheten fra Ukraina og samtidig binde opp vestlige fly- og marinestyrker i regionen. Det er god grunn til å anta at tidspunktet for Hamas´ angrep på Israel også var samordnet mellom Moskva og Teheran.
Disse autoritære statene har en felles agenda og mål: å svekke og erstatte den regelbaserte verdensordenen med en ny struktur som gir dem større makt. De støtter hverandre både økonomisk og militært, og samarbeider stadig tettere. Over tid har Vesten blitt utsatt for angrep i form av hybridkrig og påvirkningsoperasjoner, med mål om å undergrave og svekke oss. Disse operasjonene inkluderer desinformasjon, kyberangrep, økonomisk press, politisk manipulering og støtte til ekstreme bevegelser. Målet er å skape splittelse og svekke tilliten til demokratiet ved å nøre opp under interne uenigheter. Det er vanskelig å motstå denne typen angrep uten å kompromittere verdiene og frihetene som er ryggraden i våre demokratier. Vesten står overfor en stor utfordring i å forsvare disse verdiene og samtidig klare å stå samlet.
Les også: Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
Krigen i Ukraina er mer enn bare en lokal konflikt; den er en del av en større kamp mellom to motstridende verdenssyn. På den ene siden står den demokratiske vestlige verden der individets verdi og likeverd står i sentrum. På den andre siden står en allianse av autoritære krefter som ønsker å svekke og utfordre denne ordenen. Det er avgjørende at Vesten ser de ulike konfliktene som en samlet utfordring mot våre verdier og vårt demokratiske levesett. Hvis vi bare ser isolert på truslene, uten å se den større sammenhengen, sender vi en lissepasning til våre motstandere. De autoritære kreftene vet at deres største mulighet til å svekke oss ligger i å fragmentere vår enhet. Ved å polarisere og splitte oppmerksomheten vår og få oss til å spre ressursene våre på flere områder, undergraver de vår evne til å motstå angrep.
For å hindre at disse kreftene vinner frem, må Vesten stå samlet, både i forståelsen av truslene vi står overfor, og i hvordan vi forsvarer oss. Bare gjennom en samlet tilnærming kan vi beskytte de verdiene og frihetene som har gitt oss enestående suksess og binder oss sammen. Det er avgjørende at vi forstår denne bredere konteksten for å kunne møte utfordringene som ligger foran oss, både i Ukraina, Midtøsten og Asia.
