Statens pensjonsfond utland (SPU) oppnådde i 2025 en avkastning på 15,1 prosent.
Samtidig viser nye stresstester at fondets verdi kan falle kraftig i alvorlige krisescenarioer, særlig dersom verden preges av økt geopolitisk fragmentering.
Statens pensjonsfond utland fikk i 2025 en avkastning på 15,1 prosent, ifølge Norges Bank Investment Management. Avkastningen var særlig drevet av aksjemarkedet, der aksjeinvesteringene ga 19,3 prosent.
Renteinvesteringene ga 5,4 prosent, mens unotert eiendom hadde en avkastning på 4,4 prosent. Unotert infrastruktur for fornybar energi skilte seg ut med 18,1 prosent avkastning
Fondets samlede avkastning var 0,28 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen.
– Fondet fikk en svært sterk avkastning i 2025. Aksjer innen teknologi, finans og materialer ga et betydelig bidrag til den samlede avkastningen, sa leder for Norges Bank Investment Management, Nicolai Tangen, under presentasjonen.
Fondets verdi økte med 1 526 milliarder kroner i løpet av året. Den regnskapsmessige avkastningen var 2 362 milliarder kroner, mens tilførselen etter kostnader var 319 milliarder kroner. Samtidig bidro en sterkere krone til å redusere fondets verdi med 1 155 milliarder kroner.
Ved utgangen av året var fondets verdi 21 268 milliarder kroner.
Aksjer dominerer investeringene
Aksjer utgjorde 71,3 prosent av fondets investeringer ved årsskiftet. Renteinvesteringer sto for 26,5 prosent, mens unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi utgjorde henholdsvis 1,7 og 0,4 prosent.
Les også: Oljefondet og USAs lånefest: En risikabel avhengighet
Presentasjonen viste også at avkastningen var konsentrert i enkelte sektorer. Teknologi- og finansaksjer sto for de største bidragene målt i kroner, samtidig som andelen av fondet investert i de største selskapene i referanseindeksen har økt over tid.
Stresstester: store tap i alvorlige kriser
Norges Bank Investment Management publiserte samtidig en ny rapport om stresstesting, som viser hvordan fondet kan bli påvirket av ekstreme, men plausible krisescenarioer.
I stresstestene analyseres både historiske kriser og hypotetiske fremtidsscenarioer. Blant de historiske hendelsene som er simulert, er finanskrisen i 2008–2009, koronapandemien i 2020 og et nytt tollsjokk tidlig i 2025. I sistnevnte scenario anslås fondets verdi å falle med 11,5 prosent på kort tid.
De hypotetiske stresstestene peker på særlig store risikoer dersom flere negative utviklingstrekk inntreffer samtidig. I scenariet «Fragmentert verden», der økt geopolitisk konflikt fører til handelsbarrierer, lavere vekst og høyere risiko i markedene, anslås fondets verdi å kunne falle med om lag 37 prosent. Det tilsvarer et verdifall på nær 7 800 milliarder kroner.
Også et scenario med kraftig korreksjon i teknologisektoren, knyttet til skuffende resultater innen kunstig intelligens, kan gi store tap. I dette tilfellet kan aksjeverdiene falle kraftig, bare delvis dempet av gevinster i rentemarkedene.
Rapporten viser samtidig at fondet har begrenset beskyttelse i flere av scenarioene. I både gjeldskrise og ekstreme værhendelser faller aksjer, renter og realaktiva samtidig.
Langsiktig strategi, høy kortsiktig risiko
Norges Bank understreker at stresstestene ikke er prognoser, men verktøy for å vurdere hvor sårbart fondet er i ekstreme situasjoner. Selv om slike hendelser har lav sannsynlighet, viser analysene at tapene kan bli svært store dersom de først inntreffer.
– Historisk ville et fall på rundt 37 prosent vært et svært alvorlig og sjeldent utfall, heter det i rapporten.
Til tross for dette fastholder banken at fondets brede sammensetning og langsiktige investeringsstrategi fortsatt gir robusthet over tid, selv i en verden preget av økt usikkerhet.
