Slaget ved Leuctra (6. juli 371 f.Kr.): Epaminondas og Metis’ makt 🔒

Share

PĂ„ slutten av det femte Ă„rhundret fĂžr vĂ„r tidsregning ble Hellas, bestĂ„ende av ulike bystater, revet mellom to store allianser: Delosforbundet, ledet av Athen, og Peloponnesforbundet, med Sparta i sentrum. Etter tre tiĂ„r med krig (431–404) gikk sistnevnte seirende ut og innfĂžrte et aristokratisk styre, formet etter eget forbilde, i de andre bystatene.

Kortversjonen

  • Hellas var delt mellom Delosforbundet ledet av Athen og Peloponnesforbundet med Sparta pĂ„ slutten av det femte Ă„rhundret f.Kr.
  • Tidlig pĂ„ 300-tallet f.Kr. skiftet Theben allianse, allierte seg med Athen og samlet Boiotias bystater for Ă„ fjerne spartanske garnisoner.
  • Slaget ved Leuctra 6. juli 371 f.Kr. var ett av to slag som endret historiens gang, med Epaminondas som Ăžverstkommanderende.

En viktig alliert for Sparta var Theben, den fremste bystaten pĂ„ den strategisk viktige sletten Boiotia, som strekker seg nord for Korintbukta i forlengelsen av Attika. Tidlig pĂ„ 300-tallet f.Kr. gjennomfĂžrte Theben et overraskende bytte av allianse, allierte seg med Athen og samlet bystatene i Boiotia for Ă„ kvitte seg med de spartanske garnisonene og den aristokratiske klanen disse stĂžttet – Theben selv var okkupert fra 382 til 378. Resultatet ble et langvarig sjakkspill bestĂ„ende av beleiringer og mindre trefninger, med smĂ„ styrker som sjelden avgjorde noe, der nederlag og seire vekslet. To slag samlet derimot stĂžrre styrker og kom til Ă„ endre historiens gang: Tegyra i 375 og sĂŠrlig Leuctra, 6. juli 371.

Den spartanske myten

Enten de var beundrende eller kritiske, har antikke gresk-romerske forfattere viderefĂžrt et idealisert bilde av spartanerne og deres krigskunst. Borgerne i Sparta, som kalte seg «De Like» (homoioi), viet livet sitt – fra sjuĂ„rsalderen til fylte seksti – til bystaten og kamptrening, fritatt fra alt produktivt arbeid takket vĂŠre helotene, statsslaver som drev jordstykkene hver borger fikk til livsopphold. Likevel var ikke spartanerne nĂždvendigvis kjempere med spesielle individuelle evner – selv om en del av dem vant i panhellenske leker. Faktisk ser det ut til at bare theberne trente spesielt pĂ„ nĂŠrkamp, noe kildene tilskriver Epaminondas, Ăžverstkommanderende ved Leuctra.

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Slaget ved Gaugamela (1. oktober 331 f.Kr.): Da Aleksander ble stor 🔒

Pierre Royer
Pierre Royer
Professor i historie og utdannet ved Sciences Po Paris. Underviser ved Lycée Claude Monet og i private forberedelsesklasser i gruppen Ipesup-Prepasup i Paris. Hans interesseomrÄder er konfliktens historie, spesielt pÄ 1900-tallet, og geopolitikken knyttet til havene.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ä stÞtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt