Aleksander III, konge av Makedonia pĂ„ 300-tallet f.Kr. (356â323), hadde ett av de mest imponerende militĂŠre redskapene gjennom tidene til sin disposisjon: Den makedonske hĂŠren.
Kortversjonen
- Aleksander III (356â323 f.Kr.) var konge av Makedonia pĂ„ 300-tallet f.Kr.
- Slaget ved Gaugamela var det tredje oppgjĂžret med den persiske hĂŠren, samlet fulltallig under Darius III nord i dagens Irak.
- I mai 334 krysset den greske hĂŠren Hellesponten og gikk i land i Anatolia.
Selv om han var en av historiens stÞrste erobrere, ledet Aleksander fÄ regulÊre slag pÄ grunn av sin tidlige dÞd. Det er derfor naturlig Ä interessere seg for det mest avgjÞrende og best kjente av dem alle: det tredje oppgjÞret med den persiske hÊren, samlet fulltallig under «Den store kongen» Darius III, nord i dagens Irak, pÄ sletten ved Gaugamela[1].
Tre Ă„r med erobring
I mai 334 krysser den greske hĂŠren Hellesponten (red. anm: det historiske navnet for Dardanellene) og gĂ„r i land i Anatolia. Den makedonske propagandaen framstiller felttoget som en hevn for den hellenske verden, som ikke hadde glemt den farlige trusselen som ble avverget under perserkrigene i 490 (slaget ved Marathon) og i 480â479 (Thermopylene, Salamis og Plataiai). Vi bĂžr likevel ikke la oss lure: SĂŠrlig Sparta sluttet seg ikke til makedoneren, og den persiske hĂŠren bruker fortsatt mange hoplitter, enten som allierte eller leiesoldater, en tradisjon som gĂ„r tilbake til 400-tallet. En av Dariusâ nĂŠrmeste rĂ„dgivere er for Ăžvrig en greker, Memnon fra Rhodos, og han er ikke alene.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Beleiringen av Massada (73-74): NĂ„r myter blir geopolitikk đ
