Aleksander III, konge av Makedonia på 300-tallet f.Kr. (356–323), hadde ett av de mest imponerende militære redskapene gjennom tidene til sin disposisjon: Den makedonske hæren.
Selv om han var en av historiens største erobrere, ledet Aleksander få regulære slag på grunn av sin tidlige død. Det er derfor naturlig å interessere seg for det mest avgjørende og best kjente av dem alle: det tredje oppgjøret med den persiske hæren, samlet fulltallig under «Den store kongen» Darius III, nord i dagens Irak, på sletten ved Gaugamela[1].
Tre år med erobring
I mai 334 krysser den greske hæren Hellesponten (red. anm: det historiske navnet for Dardanellene) og går i land i Anatolia. Den makedonske propagandaen framstiller felttoget som en hevn for den hellenske verden, som ikke hadde glemt den farlige trusselen som ble avverget under perserkrigene i 490 (slaget ved Marathon) og i 480–479 (Thermopylene, Salamis og Plataiai). Vi bør likevel ikke la oss lure: Særlig Sparta sluttet seg ikke til makedoneren, og den persiske hæren bruker fortsatt mange hoplitter, enten som allierte eller leiesoldater, en tradisjon som går tilbake til 400-tallet. En av Darius’ nærmeste rådgivere er for øvrig en greker, Memnon fra Rhodos, og han er ikke alene.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Beleiringen av Massada (73-74): Når myter blir geopolitikk 🔒
