28. oktober, 2025

Slaget ved Brunanburh (oktober 937): Det store blodbadet 🔒

Share

Slaget ved Brunanburh i 937 ble et vendepunkt som samlet England under én krone. Men i nesten tusen år var stedet for kampen glemt.

Ikke vær flau om navnet Brunanburh ikke sier deg noe: selv i landet der slaget ble utkjempet, ble både hendelsen og stedet lenge glemt. Et tegn på at det var ubetydelig? Tvert imot. Dets betydning var så stor at alle ganske enkelt kalte det «det store slaget» – slik man senere sa «den store krigen» om første verdenskrig, vel vitende om at det ikke kunne forveksles med noen annen. Utfallet førte nemlig til fremveksten av en av verdenshistoriens fremtidige stormakter: England.

Den tidlige middelalderhistorien på De britiske øyer er full av såkalte «avgjørende» slag: Hastings (1066), Bannockburn (1314) eller Bosworth (1485) har alle vært gjenstand for artikler i Geopolitika, mens andre som Stirling og Towton er mindre kjente. Men alle disse hadde i ettertid langt på vei overskygget «slagets mor» – Brunanburh.

På 2000-tallet har imidlertid denne hendelsen kommet tilbake i søkelyset av to grunner: For det første kunne stedet for slaget, som var gått tapt i historien, identifiseres takket være professor Michael Livingstones grundige litterære og arkeologiske arbeid. For det andre har den lite kjente tidsepoken i tidlig middelalder fått fornyet interesse gjennom suksessen til BBC-serien The Last Kingdom, som ble sendt mellom 2015 og 2022.

The Last Kingdom

Mot slutten av 800-tallet var Storbritannia delt i flere rivaliserende kongedømmer. Tre av dem ble styrt av dynastier som stammet fra kristnede germanske innvandrere (anglere og saksere) som hadde kommet siden 400-tallet: Wessex i sør, Mercia i midten og Northumbria i nord. En del av den keltiske befolkningen hadde forlatt Britannia og slått seg ned på kontinentet, mens andre – frivillig eller under tvang – hadde blandet seg med angelsakserne eller dannet egne stater i utkanten av øyene (Skottland, Irland, Wales og Cornwall).

Les også: Englands storstrategi 🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

I Skottland strukturerer klanene fortsatt sosiale bånd 🔒

Pierre Royer
Pierre Royer
Professor i historie og utdannet ved Sciences Po Paris. Underviser ved Lycée Claude Monet og i private forberedelsesklasser i gruppen Ipesup-Prepasup i Paris. Hans interesseområder er konfliktens historie, spesielt på 1900-tallet, og geopolitikken knyttet til havene.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt