En enkelt hendelse kan sjelden forklare en hel krig. Likevel er det nettopp slike øyeblikk som former hvordan vi tolker teknologisk overlegenhet.
Sekvensen var kort, men den har gått viralt. Man ser et fly i luften, uten synlig unnamanøver, tilsynelatende uten å bruke mottiltak, og så et treff eller en eksplosjon i nærheten. De som redigerte og spredte videoen sørget for å klippe den umiddelbart etter detonasjonen. Derfor ser man ikke at flyet går i stykker opp, spinne eller forsvinne i en ildkule.
Men denne sekvensen er blitt tolket som et vendepunkt. Situasjonen utløste et ras av kommentarer som både var skråsikre og ubegrunnede; de annonserte «slutten på myten» om stealth, og den svake strukturen i dette jagerflyet som er femte generasjon. At en F-35 ble truffet over Iran ble umiddelbart av enkelte medier og på sosiale plattformer, fremstilt som bevis på at Vesten er teknologisk foreldet.
Det er en oppfatning som gjør en isolert hendelse til en strategisk betydningsfull hendelse. Krig i luften er ikke en konkurranse i å være absolutt usårlig, men et sannsynlighetsspill der ytelse måles over tid, på tvers av tusenvis av oppdrag, ikke ut fra én enkelt hendelse.
I den pågående konflikten med Iran har Israel og USA til gjennomført mer enn 15 000 flytokter over hele iransk territorium. Ett enkelt fly som blir truffet gjenspeiler en langt høyere grad av overlegenhet enn man kunne forvente.
Bare dette tallet er i seg selv nok til å sette hendelsen i riktig perspektiv. Sett i lys av moderne historie om krig i luften, har den en spesiell betydning. Under Vietnamkrigen mistet USA mer enn 2 000 fly i kamp mot et tett luftforsvar som kombinerte artilleri, bakke-til-luft-missiler og jagerfly – det viste en reell evne til å påføre jevnlige tap og påvirke operasjonene.
Les også: Irak etter det iranske sjokket: Sekundær front eller strategisk vippepunkt?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
