Spenningene øker mellom USA og Israel, og nye politiske realiteter utfordrer det langvarige forholdet mellom de to nasjonene. Vil alliansen tåle den økende kritikken og det partiske skiftet i amerikansk politikk?
I en kronikk i Foreign Affairs skriver Dahlia Scheindlin, forsker ved tenketanken Century International og spaltist i Haaretz, om de økende sosiale og politiske spenningene mellom USA og Israel. Den nylige konflikten i Gaza har forsterket disse, spesielt etter Bidens administrasjon besluttet å utsette en større våpenforsendelse til Israel. Dette tiltaket, som angikk en sending av 2.000-punds bomber, signaliserte en tydelig frustrasjon over Israels vedvarende militære aktiviteter i Gaza.
Men hva ligger bak denne amerikanske frustrasjonen? Ifølge Scheindlin reflekterer den en voksende partisk kløft i USA. Demokratiske ledere og velgere har lenge vært kritiske til den amerikanske støtten som Israel har mottatt under konflikten, og anklager denne for å være overdreven. Samtidig har flere republikanske kongressmedlemmer fordømt Bidens beslutninger som svik mot Israel, med representant Elise Stefanik som en av de sterkeste kritikerne.
Forholdet mellom de to landene har alltid vært komplekst og inneholder en rik historie med samarbeid og konflikter. Fra Jimmy Carters tidsalder i 1977, hvor han først åpent støttet en palestinsk stat, til de mer nylige administrasjonene, har USA og Israel ofte funnet felles grunnlag. Men det politiske landskapet i både USA og Israel har forandret seg betydelig. Mens demografiske og politiske endringer har ført til en sterkere høyreorientering blant unge israelere, har amerikanske holdninger til Israel blitt stadig mer kritiske, spesielt blant yngre og mer progressive velgere.
Les også: Endret dynamikk: Israel navigerer i et turbulent forhold til Kina
Scheindlin trekker frem en bemerkelsesverdig endring i hvordan israelerne ser på amerikanske presidenter. Selv under Trumps administrasjon, som var sterkt pro-Israel, begynte israelerne å vise en tydelig preferanse for Trump over Biden, noe som har fortsatt inn i dagens politiske klima. Denne preferansen kan sees i sammenheng med Netanyahus populistiske og illiberale politikk, som ikke bare har skapt avstand til USA, men også til de verdier som en gang styrket båndene mellom de to nasjonene.
Kronikken avslutter med en refleksjon over fremtiden til denne alliansen. Mens de strategiske interessene fortsatt overlapper, er det de delte verdiene, eller mangel på sådan, som nå utfordrer båndet mellom USA og Israel. Skillet mellom yngre velgere i begge land viser at fremtidige relasjoner kan bli enda mer kompliserte, noe som stiller spørsmål ved om det spesielle forholdet de en gang hadde, kan overleve de voksende ideologiske forskjellene.
