Utvisning av Orano fra uranminene, innblanding av Kina og Russland, økonomisk krise og forverring av forholdet til nabolandet Benin. Den politiske og økonomiske situasjonen i Niger forverres stadig.
Vest for Aïr-massivet, nord i Niger, regnes Imouraren-stedet som et av verdens viktigste uranforekomster, med 200.000 tonn reserver. Franske Orano fikk utvinningskonsesjon i 2009, men prosjektet har vært i utsatt siden 2015, og pilotforsøk skulle starte i 2024. Den nye nigerske regjeringen har brukt denne tregheten som begrunnelse for sin beslutning om å utvise Orano.
Denne episoden er en del av den gradvise utvisningen av Frankrike fra Niger. Etter kuppet 26. juli 2023, har militærjuntaen i Niger nærmet seg Russland. Ved maktovertakelsen forpliktet de seg til å bryte båndene med det «dominerende og kolonialistiske» Vesten og revurdere gruvedriftkonsesjonene. Situasjonsendringen er problematisk for Europa, som gjenopptar bruken av kjernekraft. Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået leverte Niger over en fjerdedel av uranet til EU i 2022, og omtrent 20% av uranet importert til Frankrike. En viktig produksjon som andre makter ønsker å få kontroll over.
Framvekst av «anti-Frankrike»
Maktovertakelsen av militærjuntaen i Niger var det sjette vellykkede kuppet i Vest-Afrika siden 2020. Det ble ledet av general Abdourahamane Tiani mot president Mohamed Bazoum. Anti-Frankrike desinformasjonskampanjer på WhatsApp, Facebook og Telegram har i stor grad spredt falske påstander om fransk involvering i destabilisering av landet. Pro-russiske grupper, som Panafrican Group for Trade and Investment (GPCI), ledet av Harouna Douamba, kjent for sin nærhet til russiske kretser, har vært sentrale aktører. For eksempel hevdet en av disse sidene, INFOS DU FASO, 10. august at Frankrike forberedte et «destabiliseringskomplott» mot Niger og bevæpnet «terrorister» (TV5Monde).
Les også: Sahels skjebne etter militærkupp og tapte vestlige militærbaser 🔒
Den politiske konkretiseringen lot ikke vente på seg. I september 2023 kunngjorde Emmanuel Macron tvungen tilbaketrekking av de 1.500 franske soldatene utplassert i Niger for å bekjempe væpnede terrorbander. I januar 2024 beordret juntaen utvisningen av Frankrikes ambassade i Niamey, som ble hjemkalt til Paris.
USA i usikkerhet
USA har vært tilstede i Niger siden 2012 for å overvåke Vest-Afrika i kampen mot jihadisme og for å dra nytte av uranminene. De er partnere i DASA-minen, drevet av det kanadiske selskapet Global Atomic Corporation, som startet arbeidet i juni 2022. Prosjektet er delvis finansiert av Canadas eksportkredittbyråer og USAs utviklingsbank. Denne uranminen er viktig for USA, som nylig har besluttet å gå tilbake til atomkraft. I mars vedtok Representantenes hus Atomic Energy Advancement Act for å akselerere utviklingen av neste generasjons atomreaktorer i USA.
Men i januar 2024 kansellerte juntaen i Niger samarbeidsavtalen om militært samarbeid, og tvang Det hvite hus til å trekke tilbake sine 1000 soldater. Usikkerheten henger nå over DASA-minen. De nye uranutfordringene og den sannsynlige tilbakekomsten av Donald Trump til makten, kan føre til at USA inntar en mer offensiv holdning i spørsmålet om Niger. Særlig er det utenkelig at de vil akseptere russernes og iranernes inntog i landets gruver.
Nærmere Russland
Etter ett tiår med innflytelse på det afrikanske kontinentet for å destabilisere Vesten, drar Russland nytte av kuppene for å omforme alliansene. I september 2023 dannet Niger Alliansen av Sahel-stater med Mali og Burkina Faso under Moskvas ledelse, og brøt med det franskpåvirkede G5 Sahel.
Den 4. desember 2023 ønsket general Abdourahamane Tiani den russiske vise-forsvarsministeren, general Yunus-bek Yevkurov, velkommen for å diskutere styrking av forsvarssamarbeidet. En avtale ble signert, men detaljene forblir hemmelige. Russiske tropper, inkludert militære trenere og utstyr, ble utplassert i Niamey i april 2024, på luftbase 101. Uranminene blir tilgjengelige, og russerne ser for seg å bli de nye operatørene.
Kina utvider i Niger
Kina kom inn i uranminene i Niger i 2007 for å drive Azelik-gruven. De har også finansiert og driver nå rørledningen som forbinder Niger med Sèmè-havnen i Benin. Den økonomiske innsatsen er betydelig for regionen hvor 90.000 fat olje skal eksporteres hver dag. Men spenningene mellom Niger og Benin bremser produksjonen. Etter kuppet ble grensen mellom de to landene stengt. I mai 2024 ble det funnet en midlertidig avtale for å tillate passering av de første lastene av nigersk olje, men spenningene vedvarer. Den 8. juni ble fem ansatte i det kinesiske oljeselskapet Wapco Niger arrestert i Sèmè-havnen av beninske myndigheter, som anklaget dem for å ha gått ulovlig inn på stedet.
Mot ustabilitet
Til tross for de økonomiske sanksjonene som CEDEAO påla etter kuppet i juli 2023, forventes Niger å ha den høyeste veksten i Afrika i 2024, med en forventet BNP-vekst på 11,2%, ifølge Den afrikanske utviklingsbanken (ADB). Denne prognosen er basert på eksport av 90.000 fat olje per dag gjennom en ny oljerørledning til Sèmè-havnen i Benin, som gir betydelige skatteinntekter.
De økonomiske og finansielle sanksjonene pålagt av CEDEAO, har lammet den nigerske økonomien, økt matvareprisene med 75% i gjennomsnitt i Niamey og tvunget økonomiske aktører til å omgå restriksjonene via lengre og farligere ruter. Opphevelsen av sanksjonene i februar 2024 ga riktignok en delvis lettelse, men utfordringene forblir store.
Les også: Spillet om Sahel: Fra fransk tilflukt til russisk roulette 🔒
Stengingen av grensen med Nigeria, en nøkkelhandels partner, har forverret den økonomiske krisen og usikkerheten. Handelsutvekslingene har blitt alvorlig påvirket, noe som har ført til økte matvarepriser og forverring av levekårene. Lokalbefolkningen lider av økende kriminalitet og matsikkerhet. Spenningene mellom bønder og gjetere har intensivert seg, og mange innbyggere vender seg til ulovlige aktiviteter for å overleve. Situasjonen forverres av den pågående konflikten med Benin.
Konflikt med Benin
Niger stengte grensene til Benin etter kuppet i 2023 som en av tiltakene CEDEAO innførte for å isolere det nye militærregimet og gjenopprette konstitusjonell orden. Selv om disse sanksjonene ble opphevet 25. februar 2024, har Niger holdt grensene stengt av sikkerhetsgrunner, og hevdet behovet for å forhindre terrortrusler og beskytte landets integritet mot regionale spenninger.
Som svar blokkerte Benin eksporten av nigersk olje gjennom sin Sèmè-havn, og krevde gjenåpning av grensene og normalisering av handelsforbindelsene før de tillot gjenopptakelse av oljeeksporten. I mai 2024 ble det funnet en midlertidig avtale for å tillate passering av de første lastene av nigersk olje. Men spenningene vedvarte, og kulminerte med arrestasjonen av fem ansatte i det nigersk-kinesiske oljeselskapet Wapco Niger av beninske myndigheter, som anklaget dem for å ha gått ulovlig inn på stedet. Niger, på sin side, fordømte disse arrestasjonene som et brudd på handelsavtalene og truet med å stoppe oljestrømmen gjennom rørledningen.
Den 25. juni ble tyve soldater og én sivil drept vest i Niger av en koalisjon av væpnede terrorgrupper. Dette angrepet er en del av en økende serie angrep som utnytter den skjøre styringen av general Tiani-regimet og den endemiske korrupsjonen, som forverrer den regionale ustabiliteten og spenningene med Benin. Denne krisen har betydelige økonomiske konsekvenser for begge land. For Niger, et land uten direkte tilgang til havet, er eksport av olje gjennom Benin avgjørende for økonomien. For Benin er inntekter fra olje-transittavgifter en ikke ubetydelig inntektskilde.
Utvisningen av Orano fra Niger symboliserer utfordringene landet har møtt siden kuppet i juli 2023. Ett år senere opplever landet et politisk, økonomisk og sosialt forfall som svekker både nasjonen og befolkningen.
Denne artikkelen ble først publisert på Revue Conflits. Den har blitt oversatt fra fransk.
