Tradisjonell medisin har sendt Kinas etterspørsel etter eselskinn til værs. Nå setter Den afrikanske union foten ned.
For å dekke sin stigende etterspørsel etter eselskinn – en viktig ingrediens i ejiao, en gelatinaktig masse som skal kunne kurere eller lindre en rekke tilstander – har Kina måttet se til utlandet for å skaffe nok dyr.
For nabolandet Pakistan er eseloppdrett og -eksport nærmest blitt storindustri, delvis med kinesere på eiersiden i flere selskaper.
Kina har også importert esler og eselskinn fra Afrika – men flere land der på kontinentet har i økende grad nedlagt forbud. Nå tar også Den afrikanske union grep mot det de anser som en mulig trussel mot dyrets eksistens.
Årlig skal det på verdensbasis være snakk om nesten seks millioner dyr som må bøte med livet for å hjelpe kinesere med deres forskjellige plager, og tallet forventes å stige til 6,8 millioner dyr i 2027, viser statistikk og prognoser fra interesseorganisasjonen The Donkey Sanctuary, gjengitt av South China Morning Post.
18. februar ble Den afrikanske unions 55 medlemsland enige om et femten år langt forbud mot å eksportere esler og eselskinn til Kina. De håper at dette skal bidra til å unngå kollaps i kontinentets eselbestand.
Les også: Nå sendes pandaene tilbake til USA
I tillegg til dyrenes lidelser gjennom transporten og påfølgende slakt vil AU stanse eksporten fordi Afrikas rundt 13 millioner esler, av en global populasjon på mellom 42 og 53 millioner individer, sammen med hester er økonomisk viktige og viktige som jordbruksdyr for rundt 158 millioner mennesker.
Herunder er eslene ikke minst en buffer som afrikanske husholdninger kan ty til når hungersnød truer.
Slik ville fortsatt eksport av esler til Kina ha kunnet ramme Kinas anseelse på det afrikanske kontinentet. Skadepotensialet er langt større enn Kinas såkalte pandadiplomati – utlån av pander til andre land – vil kunne utbedre, bemerker Peter J. Li i en kommentar hos South China Morning Post.
