Klimaendringer og tørke truer vannsikkerheten til de sentralasiatiske landene.
Landene i Sentral-Asia jobber hardt for å møte økende vannmangel, men tiden er knapp, melder IntelliNews. Spørsmålet som stadig presser seg frem, er om de handler raskt nok for å unngå en kommende krise. Etter flere år med tørke har 2024 brakt med seg omfattende flom i regionen, noe som har gitt en midlertidig lettelse, men problemene forblir uløste.
Uzbekistans konkrete grep
Usbekistans president, Shavkat Mirziyoyev, uttalte 7. november at landet er i en «nødsituasjon» når det gjelder vannbevaring. Ifølge presidenten har reparasjoner av kanaler i år spart rundt 450 millioner kubikkmeter vann. Likevel lekker ødelagte kanaler, mange fra sovjettiden, fortsatt rundt 13 milliarder kubikkmeter vann årlig.
For å bøte på dette har regjeringen lagt nye betonglag på 550 kilometer med kanaler og planlegger å utvide dette arbeidet med 1 500 kilometer innen årets slutt. I tillegg er det bevilget store summer for å reparere ytterligere 94 000 kilometer med interne kanaler.
Mirziyoyev advarte allerede i 2023 om at landet kan mangle opptil 15 milliarder kubikkmeter vann innen 2030 hvis tiltakene ikke intensiveres.
Kasakhstan investerer i vannresistens
Kasakhstan tar også store grep. Under klimatoppmøtet COP29 i Baku signerte Kasakhstan en avtale med Den islamske utviklingsbanken (IsDB) om et vannresistensprosjekt verdt 1,32 milliarder dollar. Avtalen inkluderer bygging av 11 reservoarer og rehabilitering av over 3 400 kilometer med kanaler. Målet er blant annet å redusere vannlekkasjer med 25 % og øke avlinger med 20 %.
Les også: Lekket lydopptak ryster: Kasakhstan er Russlands neste mål
Kasakhstans nye statsminister, Olzhas Bektenov, har også bedt om en nasjonal plan for bærekraftig vannforvaltning, og innen 2030 skal 57 nye reservoarer stå klare.
Regionale utfordringer og samarbeid
Til tross for enkelte fremskritt, deler Sentral-Asias land store vannkilder som Syr-Darya og Amu-Darya, noe som krever tett samarbeid. I mai sendte Usbekistan over 900 millioner kubikkmeter vann til Kasakhstan via Dostyk-kanalen. Samtidig har Taliban-regimet i Afghanistan planer om å fullføre Qosh Tepa-kanalen innen 2028, noe som vil redusere vannmengden i Amu-Darya dramatisk.
I tillegg er smelting av isbreer og synkende nedbør store utfordringer. Kun Turkmenistan forblir passiv, til tross for at landet er nesten 90 % ørken.
Er det nok tid?
Tiltakene som er satt i gang, som reparasjoner og bygging av reservoarer, er nødvendige, men spørsmålet er om de er tilstrekkelige. Med en økende befolkning og raskt synkende vannressurser står Sentral-Asia overfor en potensiell humanitær katastrofe. Tiden for å handle er knapp, og spørsmålet er ikke om, men når regionen må konfrontere den fulle effekten av vannkrisen.
Kasakhstan leder an i miljøinnsatsen for Aralsjøen: Nytt håp for Sentral-Asia
