Med en fast hånd leder president Macron Frankrike inn i hjertet av Europas sikkerhetsdilemma, fast bestemt på å støtte Ukraina mot russisk aggresjon.
I kjølvannet av Emmanuel Macrons kontroversielle uttalelser om Ukraina-krisen, som inkluderer en potensiell vestlig militær intervensjon, har Frankrikes president plassert seg selv og sitt land i sentrum av den europeiske geopolitiske debatten. Célia Belin, seniorforsker ved tenketanken European Council on Foreign Relations og leder for dets Paris-kontor, har dykket dypt ned i betydningen av Macrons ord og handlinger i en analyse i Foreign Affairs. Belins analyse gir en nøye vurdering av hvordan Frankrikes posisjon har utviklet seg fra en som forsøkte å engasjere Moskva til en bastion av utrøttelig støtte til Ukraina.
Macrons nylige kommentarer kom i en tid da utfordringene for Kyiv tårner seg opp, med økt russisk press på slagmarken og en farlig mangel på personell og ammunisjon for Ukrainas militære. Dette skjer parallelt med at en rekke europeiske land uttrykker en økende krigstretthet, en situasjon forverret av Russlands desinformasjonskampanjer og cyberangrep. En undersøkelse utført av European Council on Foreign Relations avslører en lav tro på en avgjørende militær seier for Ukraina, derimot en tro på at krigen vil ende med et «kompromiss».
Interessant nok, til tross for motstand fra flere europeiske ledere, inkludert Tysklands kansler Olaf Scholz, som distanserte seg fra Macrons uttalelser om potensiell vestlig militærintervensjon, har Frankrike intensivert sin støtte til Ukraina. Landet har ønsket Kyiv velkommen til å søke medlemskap i både EU og NATO og har, sammen med Storbritannia, gått med på å sende langtrekkende missiler til Ukraina.
Belins analyse understreker en viktig vending i Frankrikes tilnærming til konflikten i Ukraina, fra en forsiktig dialog med Moskva til en urokkelig støtte for Kyiv. Dette skiftet reflekteres også i den franske nasjonalforsamlingen og senatets godkjenning av en bilateral sikkerhetssamarbeidsavtale med Ukraina, som forplikter Frankrike til å støtte Ukraina militært i de neste ti årene, eller til landet blir medlem av NATO.
Les også: Macron slår alarm: En russisk seier i Ukraina truer Europas fremtid
Macrons besluttsomhet og Frankrikes strategiske posisjonering fremstår som et potensielt vendepunkt i Europas kollektive respons på Russlands aggresjon. Belin argumenterer for at Frankrikes lederskap under Macron ikke bare signaliserer en ny æra i fransk utenrikspolitikk men også utgjør en oppfordring til resten av Europa om å stå samlet i møte med eksterne trusler.
På veien mot et større og sterkere Europa, ser Macron og Frankrike for seg en union som er geografisk utvidet og geopolitisk styrket, klar til å ta opp kampen mot autoritære regimer som Russland. Belin peker på at dette krever betydelige reformer innad i EU, spesielt med tanke på medlemskap for krigsherjede nasjoner som Ukraina. Til tross for utfordringene, illustrerer Belins gjennomgang av Macrons politikk og Frankrikes nye kurs en urokkelig tro på et forent Europa, rustet til å forsvare sine verdier og sin suverenitet.
Til syvende og sist, reflekterer Macrons handlinger og Frankrikes strategiske omstilling en dyptgående forståelse av de nåværende geopolitiske realitetene. Belin fremhever hvordan Frankrike, under Macrons ledelse, ikke bare har posisjonert seg som en avgjørende forsvarer av Ukraina og europeiske verdier men også som en viktig arkitekt for Europas fremtidige vei. Denne veien, som Macron ser for seg, er en hvor hvert trinn mot økt integrasjon og utvidelse av EU ikke bare er en motstand mot ytre aggresjon men også en bekreftelse på et sterkere, mer enhetlig Europa.
Antony Blinken spiller politikk med Ukrainas NATO-medlemskap
