Kreml styrker kontrollen over internett i Russland med en rekordstor blokkering av nettsider det siste året.
Russland har blokkert hele 417 000 nettsider i 2024, ifølge den uavhengige overvåkingsgruppen Roskomsvoboda, rapporterer The Moscow Times 28. januar.
Totalt ble 523 000 nettressurser blokkert i løpet av året, hvorav 106 000 senere ble åpnet igjen, skriver bne IntelliNews. Kreml har økt sin sensur av internett som en del av sin politikk for «internett suverenitet», som tar sikte på å få strengere kontroll over informasjonsrommet i Russland etter at myndighetene i stor grad har ignorert det de siste tre tiårene.
Økt sensur og restriksjoner
I fjor doblet antallet permanent blokkerte nettsider seg sammenlignet med året før, og var fem ganger høyere enn i 2022. Samtidig falt antallet nettsider som ble åpnet igjen kraftig. I 2022 ble 183 000 nettsider gjenåpnet, 374 000 i 2023, men kun 106 000 i 2024.
Den nye russiske lovgivningen, kjent som «Yarovaya-loven» eller «Big Brother-loven», ble vedtatt i 2016. Loven krever at meldingsapper og andre «informasjonsspredere» legger til ekstra koding i sendte elektroniske meldinger, slik at FSB (føderal sikkerhetstjeneste) kan dekode dem.
Les også: Russlands svekkede geopolitiske hånd: Assads fall og konsekvenser for armensk sikkerhet 🔒
Reaksjoner og konsekvenser
Kremls undertrykkelse av ytringsfriheten økte markant i 2021 etter tilbakekomsten og arrestasjonen av den avdøde opposisjonsfiguren og antikorrupsjonsaktivisten Alexei Navalny, som døde i et russisk fengsel under tvilsomme omstendigheter i februar 2024. Ifølge sikkerhetsanalytiker Mark Galeotti har Kreml gått fra en politikk med «lett undertrykkelse» til å åpent knuse sivilsamfunnet og den liberale opposisjonen.
«Vi ser en økende trussel mot vårt samfunn gjennom sensur og undertrykking av fri presse,» sier Galeotti til bne IntelliNews.
Strenge tiltak mot medier og kommunikasjon
Mange russiske journalister forsøker fortsatt å utføre sitt arbeid, men møter stadig strengere lover som sensurerer dekningen av krigen i Ukraina og Kremls politikk. De risikerer lange fengselsstraffer dersom de bryter reglene.
Det føderale skattemyndigheten leder den nåværende internettkampanjen, og har innført restriksjoner på 142 000 nettsider. Sensurmyndigheten Roskomnadzor blokkerte over 132 000 nettressurser. En «ubeskrivet regjeringsorgan» stod for mer enn 62 000 restriksjoner, mens russiske domstoler – hovedsakelig Moskvas byrett – beordret blokkeringen av over 60 000 nettsider, hvorav rundt 50 000 kom fra byretten alene.
Manglende rettslig kontroll
Over 85 prosent av restriksjonene i 2024 ble innført uten rettslige kjennelser, noe som reiser bekymringer om manglende juridisk kontroll i håndhevingen av digital sensur. Eksperter mener at kategorien «ubeskrivet regjeringsorgan», introdusert i Roskomnadzors register sent i 2022, kan fungere som en erstatning for referanser til den russiske føderale påtalemyndigheten.
Historisk bakgrunn og fremtidige planer
Siden Putin tok makten i 2000, har Kreml gradvis styrket kontrollen over mediefriheten. En av de første handlingene var fengslingen av mediemogulen Vladimir Gusinsky, som grunnla og kontrollerte den suksessrike TV-kanalen NTV, «Russlands versjon av CNN». Samtidig ble oligarken Boris Berezovsky utvist, og staten tok kontroll over den ledende statseide kringkasteren ORT, nå kjent som Rossiya 1.
Siden 2021 har Kreml igangsatt en kampanje for å bringe internett under statens kontroll. Dette inkluderer blokkering av VPN-tjenester, begrensning av internasjonale nettsteder som YouTube, og investering i ny teknologi for bedre kontroll. I 2024 blokkerte Roskomnadzor populære meldingsapper som Viber og Signal, og mellom juli og september fjernet Apple 60 VPN-apper fra den russiske App Store.
Fremtidige utfordringer
Ministry of Digital Development, Communications and Mass Media, sammen med Roskomnadzor, vurderer også restriksjoner på vanskelige meldingsapper som Telegram og WhatsApp, som har blitt brukt effektivt i protester over hele det tidligere Sovjetunionen.
«Vi må sikre at kommunikasjonen ikke undergraver vår nasjonale sikkerhet,» uttaler en representant fra Roskomnadzor.
Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
