Krigen har ikke gitt USA det ønskede resultatet. Nå øker presset på Donald Trump hjemme, der høyere priser og uro i markedene setter økonomien i sentrum.
Etter sju uker med krig har ikke Iran gitt etter for kravene fra Donald Trump. Samtidig peker både allierte og rivaler på det de mener er hans største sårbarhet: økonomien, skriver Reuters.
Selv om Iran nå har åpnet Hormuzstredet igjen for skipstrafikk, har konflikten vist hvor raskt økonomiske konsekvenser kan ramme USA. Høyere bensinpriser og økende inflasjon har skapt misnøye blant velgere.
– Trump kjenner presset på økonomien. Det er hans akilleshæl i denne krigen, sier Brett Bruen, tidligere rådgiver i Det hvite hus.
Økende priser skaper uro
Krigen startet da USA og Israel angrep Iran 28. februar. Målet var blant annet å stanse landets atomprogram. Men konflikten har også ført til kraftige svingninger i energimarkedet.
Iran har kontroll over Hormuzstredet, en viktig rute for olje. Da trafikken ble stanset, skjøt energiprisene i været globalt.
Selv om USA ikke er direkte avhengig av oljen som går gjennom stredet, merker amerikanerne konsekvensene.
– Økte energipriser har rammet forbrukerne, og det øker frykten for økonomisk nedgang, sier analytikere.
Les også: Fra geopolitikk til geoøkonomi🔒
Også amerikanske bønder og reisende merker effekten. Gjødsel er blitt dyrere, og flybilletter har steget i pris.
Press mot forhandlinger
Økende misnøye har fått Trump til å endre kurs. 8. april gikk han fra luftangrep til å satse på diplomati.
Ifølge Det hvite hus jobber administrasjonen med en avtale for å stabilisere energimarkedet.
– President Trump kan håndtere flere ting samtidig, sier talsperson Kush Desai.
Iran har på sin side brukt kontrollen over stredet til å presse USA til forhandlingsbordet.
– Når kostnadene hjemme blir høye nok, ser Trump etter en vei ut, sier eksperter.
Allierte reagerer
Flere av USAs allierte reagerer på hvordan krigen ble startet uten tett samarbeid.
– Alarmen går nå hos allierte. Krigen viser at USA kan handle uforutsigbart, sier Asia-ekspert Gregory Poling.
Land i Europa og Asia frykter både økonomiske og politiske konsekvenser. Samtidig følger rivaler som Russland og Kina nøye med.
Analytikere mener de kan trekke en klar lærdom:
– Økonomisk press kan tvinge USA til å endre kurs.
Om Trump får på plass en avtale med Iran, gjenstår å se. Men eksperter advarer om at de økonomiske skadene kan vare lenge, selv om krigen tar slutt.
Geografi slo militærmakt: slik gikk Iran seirende ut av krigen
