Sommeren 2026 ble den varmeste som er registrert i Vest-Europa, med rekordvarme, tørke og høy brannfare. Likevel har den ikke ført til noe tydelig politisk taktskifte i EU, ifølge en ekspert.
Kortversjonen
- Sommeren 2026 ble den varmeste som noensinne er registrert i Vest-Europa, preget av ekstrem tørke og alvorlig vannmangel.
- Ekstremvarmen førte til over 36 000 dødsfall i Europa og rammet både landbruk, energi- og transportsektoren hardt.
- Til tross for krisen har ikke EU endret kurs, og medlemslandene prioriterer fremdeles fossil støtte fremfor raskere avkarbonisering.
Gjennomsnittstemperaturen i Vest-Europa var 21,7 grader, 2,5 grader over normalen for 1991–2020, ifølge EUs klimatjeneste Copernicus. Sommeren var dermed varmere enn rekordåret 2003. I hele Europa var den den tredje varmeste som er målt, skriver Le Monde.
Hetebølgene varte fra mai til september og rammet store deler av kontinentet. Copernicus registrerte 17 dager der minst 60 prosent av Vest-Europa hadde temperaturer over 30 grader, mot elleve dager i 2003 og sju i 2025.
Rekordvarme og vannmangel
Copernicus knytter utviklingen til klimaendringer, som i stor grad drives av bruk av kull, olje og gass. Klimaendringene har økt hyppigheten, intensiteten og varigheten av hetebølger, ifølge tjenesten.
– Det bemerkelsesverdige i år er at vi ikke bare så én rekord, men flere, sa Samantha Burgess, ansvarlig for klimastrategi ved Det europeiske senteret for mellomlange værvarsler.
– Vi så de samlete virkningene av klimaendringer, med rekordvarme, tørke og brannfare, sa hun.
Mer enn halvparten av Europa ble rammet av tørke. I 67 prosent av Europa var vannføringen i elvene lavere enn normalt, det laveste nivået siden målingene startet i 1992. Vannunderskuddet i de tolv viktigste elvebassengene ble anslått til 69 kubikkilometer.
Les også: For en biodrivstoffkorridor mellom India og Europa 🔒
EuroMOMO-nettverket registrerte samtidig mer enn 36.000 overdødelige i Europa denne sommeren, blant dem over 8.000 i Frankrike og rundt 16.000 i Tyskland. Burgess beskrev varmestress som et folkehelseproblem og pekte på konsekvenser for blant annet transport, landbruk, ferskvannstilgang og energisektoren.
Fossilstøtte fortsetter
I talen om unionens tilstand 16. september sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at nesten ingen deler av Europa var spart. Hun kalte sommeren en «sannhetens sommer» for klimaendringene og understreket at Europa må holde fast ved klimamålene.
Men den historiske sommeren har ikke utløst noen reell politisk reaksjon i Brussel, mener Phuc-Vinh Nguyen, leder for energisenteret ved Institut Jacques Delors.
– Det har ikke vært noen reaksjon. Klimaspørsmålet er ikke blant prioriteringene, sa Nguyen.
I juli satte EU-kommisjonen i gang en reform av EUs karbonmarked med sikte på å gi industrien flere utslippsrettigheter og redusere tempoet i avkarboniseringen. Kommisjonen har også åpnet for å utsette regler om metanutslipp knyttet til import av fossilt brensel med ett år. Ifølge en analyse fra Institut Jacques Delors har medlemslandene siden krigsutbruddet i Midtøsten brukt langt mer på støtte til fossilsektoren enn på elektrifisering.
Samtidig øker elektrifiseringen blant forbrukerne. I august passerte registreringene av helelektriske biler for første gang registreringene av biler med forbrenningsmotor, ifølge bransjetall. Salget av varmepumper i tolv EU-land steg med 11 prosent i første halvår.
