Etter tre døgn med samlet tap på 5300 russere og sikkert også en god del nord-koreanere frem til tirsdag morgen (3. des), er Putins utsendinger nå i et entydig «breaking point» der de ikke vil kunne klare å holde trykket oppe.
Ferden vestover i Donetsk vil stivne enda mer, og tilløpet til nye frontdannelser har blitt så til de grader blodsprutende – bare gjennom siste weekend – at det understreker det som peker lukt inn i en stadig mer synlig nedtur. Det russiske krigsapparatet klarer snart ikke så mye mer, nå også av økonomiske grunner på hjemmebane.
På sin morgenbrief 3. november kunne den ukrainske forsvarsledelsen fortelle at de gjentatte russiske forsøkene på å få på plass et brohode med nytt festepunkt vest for Oskil-elva – nord for byen Kupiansk i Kharkiv oblast – nå ettertrykkelig er parkert.
Generelt er inntrykket at ukrainerne nå systematisk banker vekk de skarpeste spissene i russernes febrilske forsøk på å fortsette sine angrep innover på ukrainsk territorium, enten det er nordøst i Kharkiv, Luhansk eller i Donetsk. I Donetsk har det vært opp til 130 sammenstøt i døgnet, igjen med særdeles store tap på russisk side. Og nå spøker det for videre avansement også i denne teigen. Ukrainerne vet rett og slett for mye om russernes planverk og handlingsmønstre, samtidig som stadig bedre teknologi og relatert innovasjon øker presisjonsnivået – også på dypet bak de russiske frontlinjene.
Vedvarende press mot russerne i Kursk – og nå på Krim
I Kursk har russerne fått så mye bank i sitt eget bakrom at de nå stort sett bare kan angripe i mindre grupper – uten å påregne særlig støtte fra luft eller artilleri. I Donetsk er det russiske mannefallet så formidabelt at et videre oppløp vestover på linjen Prokovsk – Zaporizhia fremstår som et stadig mer papirknitrende og teoretisk prosjekt. Tallmessig er russerne fortsatt overlegne, men nå må de vel snart ha lært at dette med soldater i flokk som løper og løper over åpne sletter vestover i Donetsk er et selvutslettende konsept? På ett eller annet tidspunkt er russerne så svekket at ukrainerne kjapt kan finne på å banke til nokså dypt inne i sørøstlige Donetsk – og Kertsj og Krim. Nå har russerne akkurat fått opp et tredje tårn(!) for luftvernet ved Kertsj-broen. Dette synes å bygge på teknologi og planverk fra en tid da ukrainerne ikke kunne styre sine mangeartede droner og missiler der de kan sikte seg inn med presisjon på under en meter i diameter. Når det i tillegg er utviklet sjødroner som plutselig kan ploppe opp og skyte mot mål langt inne på land, begynner krigføring å bli komplisert. Dette er imidlertid et fenomen også vi her hjemme må ta høyde for, med våre mange sårbare punkter over og under vann – i det norsk sokkel nå til overmål blir elektrifisert.
Les også: – Kina drar nytte av krigene i Midtøsten og Ukraina 🔒
I et intervju med den ukrainske nyhetstjenesten Kyiv Independent 2. desember, sa den nyutnevnte visepresidenten, Kaja Kallas, i Europakommisjonen følgende:
– Vi bør ikke overvurdere russernes styrke og heller ikke undervurdere vår egen styrke. Å støtte Ukraina er en investering i vår egen sikkerhet!
I følge Financial Times presiserte NATOs nye generalsekretær Mark Rutte mandag overfor den påtroppende amerikanske president Donald Trump at Washintong vil stå overfor en «forferdelig trussel» fra Kina, Iran og Nord-Korea hvis Ukraina blir tvunget til å akseptere en fredsløsning som ikke er i landets favør.
Skaper løsrevne sitater og fete overskrifter forvirring?
En svakhet med løsrevne sitater er at de ofte ikke er helt korrekt gjengitte, gjerne litt «spisset» retorisk og så lettere løsrevet fra øvrige utsagn og sammenheng. Inne i dette skjuler det seg stadig falske nyheter som er en direkte funksjon av desinformasjon fra Putins døgnbaserte trollfabrikker. I det noe naive Norge er vi kanskje et lett bytte for slikt?
Det vil neppe være noen motsetning mellom NATO og den nye Trump-administrasjonen, i det som stadig klarere peker i retning av en forberedende forhandlingsramme med tanke på direkte kontakt med Pu tin. En forhandling som ikke kan pågå uten at Ukraina inngir aksept for det som er på dagsorden; dette selvsagt også i forhold til premissene, rent innledningsvis.
Kontinuerlige store tap fryser ned russernes potensialer
På en dag tidligere i november hadde russerne et tap på 2030 soldater. I hele november måned røk det ut 307 russiske stridsvogner, 899 panserkjøretøy og 884 artillerisystemer. Dette ifølge talsmenn i den ukrainske forsvarsstaben.
Med slike tall vil nedbrytingen av den russiske krigsmaskinen ha et format som ikke lenger vil gjøre det mulig å opprettholde stridsevnen i denne krigen. Det er ikke reservemateriell nok igjen på russisk side for å kompensere for tap, samtidig som russisk økonomi ligner mer og mer på utviklingen i 1980-årene: På vei til en solid knekk.
Les også: Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 1: Krigen i Ukraina 🔒
Nå avgis det i våre hjemlige medier analyser over russisk økonomi som om dette er en pulserende, dynamisk økonomi på linje med det som finnes i vestlige land. Det er også flere eksempler på publiserte analyser nylig, på norsk, der en hevder at russisk økonomi helt til nå har vært blomstrende. Det er bare tull, i et land der innpå 30% av befolkningen har utedo.
Dette gir ofte en analytisk prolaps, da det i dagens Russland er en helt lukket økonomi og helt perforert, toppstyrt utvikling knyttet til massivt sluk på militær side. Putin-regimet vil selvsagt ikke oppgi reelle tall. Det samme gjelder de store sikkerhetsapparatene, som nå er i høyspenn i et presset russisk rike. Så, en kan like gjerne «analysere» økonomien i Venezuela og Iran. Sånn omtrentlig antas det at Russlands økonomi er omtrent på størrelse med den italienske. EUs økonomi alene er minst 8 ganger større/sterkere enn den russiske.
Hybridkrig og europeisk beredskap
Kabler på havbunn og også langt inne på land, knyttet til fiberoptikk og internett, synes i økende grad å være i en målsone for Putins hybridkrig i Skandinavia, lettere assistert av kinesere. Dette kommer som en forventet eskalering og «internasjonalisering» av den pågående, russiske krigføringen i Ukraina. Ett av motivene er rett og slett å komplisere forhandlingene som kommer, spesielt med tanke på USA: Sett fra Washington hører Kina og Iran med i det store bildet, og Putin-sekten mener de får mer å spille på om en nå etter beste evne forsøker å trekke Kina og Iran, pluss dets proxy-grupper mer direkte inn før forhandlingene åpner mer formelt på nyåret.
Nå pågår en NATO-øvelse i Estland en tid fremover, med styrker fra Storbritannia, Frankrike, USA, Latvia og fra vertslandet. I Polen er beredskapen hevet, særlig rundt flybaser knyttet til NATO-logistikk og forsyninger til Ukraina. Putin kan falle for fristelsen å sende inn droner eller drive andre former for hybridkrigføring – med utfall mot Finland, Polen, de baltiske land og ellers i Skandinavia. Energiforsyning og kommunikasjonslinjer (ink. Internet) er i en målsone.
Les også: Tidligere Trump-presidentrådgiver: – USA vil ikke snu ryggen til Ukraina 🔒
Slik kartet nå ser ut i Ukraina, er russerne tvunget til å legge om sine offensiver, både i Kharkiv oblast og ikke minst i Donetsk. Og det er nettopp ved slike «breaking points» det ukrainske forsvaret plutselig kan finne på å legge om takten. At ukrainerne fortsatt blir værende i Kursk oblast er slettes ikke gitt. Men så lenge missil- og drone-terroren pågår mot det ukrainske sivilsamfunnet, inklusive hovedstaden Kyiv, er det selvsagt god grunn til å bite seg fast i områder som Kursk og også Belgorod på russisk side i nord.
Altså: Vi ser etter alt å dømme inn mot enden på denne helvesteskrigen. Rammeverk for forhandlinger kommer på plass, bit for bit, alt mens ukrainske forsvaret har all grunn til å holde trykket oppe: Nå har de langt på vei banket luften ut av den russiske vinter-offensiven. Det vil si, slik som russerne driver sin vanvittige form for krigføring vil de nok holde det gående enda litt til. Men mye av futten er borte hos russerne. Og det vet den ukraniske ekspertiden garantert nokså mye om. Slik kan vi gjette oss til at det snart kan komme overraskelser fra ukrainsk side. Med så mange russere på bristepunktet er grunnen beredet for opp til flere mottiltak. Vinteren som nå siger innpå går også i ukrainsk favør på grunn av den sterke forsvarsviljen, målt mot det russerne kan oppvise.
Dette innlegget ble først publisert i Facebook-gruppen Norsk Forsvarspolitikk.
Professor til Geopolitika: Ukraina utfordrer klassisk grenseforståelse 🔒
