Den tyske filosofen Jürgen Habermas er død. Han ble ansett som en av Europas viktigste tenkere og en moralsk stemme etter andre verdenskrig. Arbeidet handlet om hvordan frihet og demokrati kan bevares i et moderne samfunn.
Jürgen Habermas døde lørdag 14. mars. Med ham mister Europa en av de siste store offentlige intellektuelle – en tenker som skrev bøker og deltok i samfunnsdebatten, skriver Unherd.
Han tematiserte hvordan opplysningstidens idealer om frihet, fornuft og demokrati kan holdes i live til tross for de redselsfulle erfaringene i det 20. århundret.
Moderniteten som uferdig prosjekt
Habermas mente moderniteten ikke var et mislykket prosjekt, slik mange har hevdet. I et kjent essay fra 1985 beskrev han moderniteten som et uferdig prosjekt.
– Moderniteten er ikke et «mislykket prosjekt». Den befinner seg i en krise, men den kan fortsatt fornyes, argumenterte han.
For Habermas bestod ikke løsningen i å vende tilbake til gamle tradisjoner eller å oppgi troen på fremskritt. I stedet mente han at samfunnet måtte fornye troen på fornuftbasert samtale og felles beslutninger.
Habermas skilte mellom to former for fornuft. Den kommuniserende fornuften er mennesker som diskuterer fritt og finner løsninger sammen. Den andre er instrumentell og styrer samfunnet effektivt for å nå bestemte mål. Under kapitalismen har den instrumentelle fornuften fått for stor makt i moderne samfunn.
Les også: Fra idealisme til realisme: Tysklands geopolitiske oppvåkning
Offentlig samtale under press
Et sentralt tema i Habermas’ arbeid var ideen om en offentlig samtale mellom borgere. I boken «Den offentlige sfærens strukturelle forandring» beskriver han et rom der mennesker kan møtes og diskutere samfunnsspørsmål som likeverdige samtalepartnere.
Dette rommet er svekket. Staten og ulike organisasjoner har fått større makt over samfunnslivet. Politikk er blitt grad orhandlinger mellom organiserte interesser, snarere enn en åpen diskusjon mellom borgere.
Habermas mente også at moderne teknologi kunne forsterke denne utviklingen.
– I stedet for å samle folk i én felles offentlighet, kan nye medier splitte samtalen i mange små grupper uten felles referanser, var en bekymring han ofte løftet fram. Han advarte også mot at kommunikasjon på nett styres av økonomiske interesser og algoritmer.
Et liv med debatt
Habermas’ politiske standpunkt skapte debatt. Han støttet blant annet EU som et prosjekt for et mer samlet og demokratisk Europa.
Noen kritikere mente samtidig at han hadde et for europeisk perspektiv. Andre reagerte på uttalelser om at Israels reaksjoner på Hamas etter angrepet 7. oktober var «prinsipielt berettiget».
Uansett, hans arbeidet er et forsvar for tanken om at frihet og demokrati må bygges i åpen samtale borgere imellom. Hvordan kan samfunnet realisere løftet om frihet som opplysningstiden ga?
Habermas mente svaret ligger i noe enkelt, men krevende – at mennesker møtes, snakker sammen og forsøker å forstå hverandre.
Med Tyskland i sikte: Kinas utbredte innflytelsesnettverk avslørt🔒
