Kinas vei mot høyinntektsstatus er usikker og fylt med økonomiske og politiske hindringer, til tross for tidligere optimistiske prognoser.
Kina har i mange år hatt målsetningen om å nå status som et høyinntektsland, en prestasjon som fortsatt står uoppnådd og synes stadig mer usikker. Justin Lin, en fremtredende økonom og rådgiver for den kinesiske regjeringen, spådde opprinnelig at Kina ville nå dette målet innen 2022. Etter et tiår der denne forutsigelsen ikke materialiserte seg, har Lin justert sin prognose til 2025 eller 2026, under forutsetning av at Kinas økonomiske vekst holder seg på 5 prosent, noe som også er Beijings mål for dette året, skriver Jacob Heilbrunn i The National Interest.
Analyser av Kinas brutto nasjonalinntekt (BNI) per innbygger fra forrige år viser at landet lå mer enn $1000 under grensen for hva som definerer et høyinntektsland. I 2021 var Kina kun $100 unna Verdensbankens kriterium. Dette illustrerer hvor nær, men samtidig hvor fjern, overgangen til høyinntektsstatus er.
Flere eksperter påpeker at Kina står ved et kritisk veiskille i sin økonomiske fremtid. Økende økonomisk isolasjon fra USA og dets allierte, samt en overgang til en teknologidrevet og grønn økonomi, er sentrale utfordringer. Shi Lei, professor i økonomi ved Fudan-universitetet, beskriver Kinas ferd mot de økonomiske høyder som en 11 km lang vandring, hvor den siste kilometeren kan vise seg å være det mest utfordrende.
Les også: Stillestående i stormen: Ungdomsledigheten veier tungt på Kinas økonomi
Samtidig har det internasjonale pengefondet (IMF) beholdt sine forventninger til Kinas økonomiske vekst uendret, med en prognose på 4,6 prosent for året, noe som er under Beijings mål og ikke tilstrekkelig for å kvalifisere til høyinntektsgruppen. Langsiktige forutsigelser fra IMF tyder på at veksten vil falle til 3,4 prosent innen 2028, noe som kan bekrefte at Kina befinner seg i en «middelinntektsfelle».
På den andre siden av debatten hevder noen analytikere at det kanskje ikke er essensielt for Kina å nå høyinntektsstatus gitt den globale inntektsfordelingens «olivenform», hvor det største antallet personer befinner seg i middelinntektsgruppen. Li Xunlei, sjeføkonom ved Zhongtai Securities, mener det er «nesten null» sjanse for at Kina vil bli akseptert som et høyinntektsland før befolkningen utgjør mindre enn 12 prosent av den globale totalen.
På tross av å være verdens nest største økonomi, har ikke velstandsveksten i Kina vært jevnt fordelt blant befolkningen. Inntektsulikheten er stor, og et betydelig antall kinesere opplever ikke den samme økonomiske oppgangen som landets brutto nasjonalprodukt kunne antyde. Disse utfordringene peker på strukturelle problemer, som en aldrende befolkning og langsommere markedsdrevne reformer.
Kina står altså overfor betydelige hindringer på veien mot å bli et høyinntektsland. Det gjenværende spørsmålet er ikke bare om Kina kan oppnå denne statusen, men også om det i det hele tatt vil være til landets beste å forfølge denne ambisjonen gitt de omfattende sosioøkonomiske og politiske utfordringene det står overfor.
Endret dynamikk: Israel navigerer i et turbulent forhold til Kina 🔒
