Den eldgamle vårfestivalen markerer en ny begynnelse med fargerike tradisjoner, festmåltider og symboler på lykke og velstand.
Nowruz har røtter i zoroastrismen, en av verdens eldste religioner, som oppsto i det gamle Persia for over 3 000 år siden.
Zoroastrismen hadde en betydelig innflytelse på jødedommen, kristendommen og islam, særlig når det gjelder forestillinger om en gud, dommedag, himmel og helvete, samt konseptet om en strid mellom godt og ondt. Selv om Nowruz opprinnelig var en religiøs feiring, har den utviklet seg til en sekulær høytid som symboliserer fornyelse, håp og fellesskap.
FN anerkjente festivalen i 2010 som en internasjonal merkedag, og UNESCO har inkludert den på listen over immateriell kulturarv siden 2009, skriver The National.
En 3 000 år gammel tradisjon
Nowruz, også kjent som det persiske nyttåret, er en over 3 000 år gammel feiring som markerer vårjevndøgn og starten på en ny syklus i naturen. Festivalen feires av rundt 300 millioner mennesker over hele verden, spesielt i land langs Silkeveien, inkludert Afghanistan, Iran, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Usbekistan, Tyrkia, Kurdistan og flere andre regioner.
Under George W. Bushs tid som president ble det første Haft-Seen-bordet stilt ut i Det hvite hus, forberedt av Laura Bush i 2008. Amerikanske myndigheter har anerkjent feiringen, og Det hvite hus har arrangert spesielle Nowruz-seremonier siden 2008, med deltakelse fra både republikanske og demokratiske administrasjoner.
Siden har skikken fortsatt, og både Barack Obama, Donald Trump og Joe Biden har sendt Nowruz-hilsener til feirende amerikanere og mennesker over hele verden.
Symbolikk og tradisjoner
Et av de mest sentrale elementene i feiringen er haft-sin-bordet, hvor syv symbolsk ladede gjenstander, alle med persiske navn som starter med bokstaven “sin” (س), stilles ut:
- Spirer (sabzeh) – symboliserer gjenfødsel
- Hvete- eller dadelpudding (samanu) – representerer styrke
- Oliven eller søte frukter (senjed) – står for kjærlighet
- Bær eller sumak (somaq) – representerer soloppgangen
- Eddik (serkeh) – symboliserer tålmodighet
- pler (sib) – står for skjønnhet
- Hvitløk (sir) – symboliserer helse
Les også: Mitras, nisser og røde luer: Hvordan frygiske luer kan ha formet juletradisjonene 🔒
I tillegg til dette dekorerer folk hjemmene sine med blomster, speil, levende fisk og fargede egg, som alle har sine egne symboler og betydninger. De fargede eggene, som symboliserer liv og fornyelse, kan minne om påsketradisjoner i kristne kulturer, der egg også brukes som et tegn på nytt liv og vårens gjenfødelse.
Hvordan feires Nowruz?
Nowruz-feiringen varer ofte i to uker og er fylt med tradisjoner som symboliserer fornyelse og håp. Mange starter med en grundig vårrengjøring, kjent som khaneh tekani, for å kvitte seg med gammel energi og gå inn i det nye året med en frisk start.
Måltider spiller en sentral rolle i feiringen, og menyen varierer fra region til region. I Iran er sabzi polo mahi (herbed ris med fisk) en klassisk nyttårsrett, mens kurdiske familier ofte serverer dolma (fylte grønnsaker). I tillegg er søtsaker som nan-e nokhodchi (kikertkjeks) populære.
En av de mest ikoniske Nowruz-tradisjonene er bålhopping, hvor folk hopper over flammer mens de sier “Min gule farge til deg, din røde farge til meg”. Dette symboliserer å kvitte seg med sykdom og svakhet og motta styrke og vitalitet fra ilden.
I Sentral-Asia feires Nowruz med egne kulturelle tradisjoner. I Kasakhstan og Usbekistan er det vanlig med folkefester, hesteløp og bryting, mens Kirgisistan markerer dagen med tradisjonell hestesport. I Iran arrangeres store Nowruzgah-festivaler, hvor musikk, dans og kulturelle opptredener står sentralt.
Selv om feiringen varierer fra land til land, er essensen den samme – Nowruz markerer en ny begynnelse og en tid for samhold, glede og fornyelse
Nowruz i 2025: Feiring under Ramadan
I år faller Nowruz under Ramadan, noe som påvirker festlighetene i flere muslimske land. I Iran, hvor Nowruz er den viktigste nasjonale høytiden, har regjeringen tilpasset feiringen for å respektere fastemåneden. Nowruzgah-arrangementene, som vanligvis inkluderer konserter, folkedans, og kulturelle forestillinger, vil i år avholdes etter iftar (kveldsmåltidet) og vare til midnatt.
Til tross for Ramadan er Nowruz fortsatt en tid for familiesammenkomster, tradisjonelle måltider og besøk til slekt og venner, kjent som eid didani. Mange iranere bruker også høytiden til å reise, og store folkemengder samles ved berømte steder som Persepolis og gravene til persiske poeter som Hafez og Ferdowsi.
I tillegg til den klassiske haft-sin-tradisjonen, markerer mange iranere sizdah bedar, den siste dagen av feiringen, ved å tilbringe tid utendørs i parker og naturområder. På denne dagen kaster folk ofte spirer (sabzeh) fra haft-sin-bordet i rennende vann, som en symbolsk handling for å kvitte seg med ulykke og sikre lykke i det nye året.
Selv om Ramadan legger visse begrensninger på hvordan Nowruz feires i Iran i år, forblir høytiden en sterk kulturell tradisjon som samler iranere på tvers av politiske og religiøse skillelinjer.
Forfølgelse av religiøse minoriteter i Iran: Vitnesbyrdet til en bahá’í 🔒
