Minnet og myten om Roma i middelalderen 🔒

Share

source_url:

Karl den store og senere Otto I gjenopplivet ideen om Roma. Den fortsatte ü prege politikken og kulturen i middelalderens latinske verden, selv om selve byen lü i ruiner. Romerretten, som ble gjenoppdaget pü 1000-tallet, og myten om legionenes uovervinnelighet fikk varig betydning for Europas styresett og krigføring. Fra Barbarossa til Fredrik II forsøkte flere tyske herskere ü gjenreise Romas keiserlige storhet. Ingen av dem klarte ü gjenvinne byens opprinnelige makt.

Kortversjonen

  • Middelalderens herskere forsøkte gjentatte ganger ĂĽ gjenopplive Romerrikets ideologiske storhet, tross byens faktiske forfall.
  • Bysants videreførte det romerske statsapparatet, mens det i vest vokste frem en ny imperial forstĂĽelse knyttet til frankerne og tyske konger.
  • Troen pĂĽ de romerske legionenes uovervinnelighet formet europeisk krigskunst gjennom Vegetius sin innflytelsesrike militĂŚrlitteratur.
  • Romerretten ble gjenoppdaget pĂĽ tusenstaller og ble et kraftfullt politisk og juridisk redskap som formet samfunnsutviklingen i Europa.
  • Keisere som Fredrik II brukte Romas historiske mytologi strategisk for ĂĽ styrke sin egen makt og legitimitet overfor pavedømmet.

Ifølge en legende som var svært utbredt i middelalderen, fantes det et rom på Kapitol med mekaniske figurer som representerte hver av Romas provinser. Hvis et folk invaderte keiserriket, beveget den aktuelle statuen en arm. Myten uttrykker lengselen etter et vidstrakt keiserrike som var perfekt organisert og styrt fra Urbs, byen Roma – i kontrast til byens beskjedne politiske betydning i middelalderen.

Roma levde imidlertid videre i Konstantinopel. Den europeiske middelalderen omfatter ogsü Hellas og Balkan, som lü under det sükalte bysantinske rikets herredømme. Dette riket var i virkeligheten Romerriket. Herskerne og de greske elitene omtalte seg selv som Romaioi, romere. Justinians lovkodeks ble videreført i lovverket Basilika gjennom en omarbeiding og oversettelse til gresk pü slutten av 800-tallet. Det var likevel i den latinske verden at en ny idÊ om Roma vokste frem og gjennomsyret politikken og kulturen. Karl den stores gjenopprettelse av keiserriket i 800 ga troverdighet til forestillingen om at Romerriket besto, overført fra romerne til frankerne (translatio imperii). Otto I tok opp igjen denne ideen i 962 ved en ny keiserlig fornyelse, denne gangen til fordel for tyskerne.

Les også: Konstantinopel, det andre Roma 🔒

Karl den stores gjenopprettelse av keiserriket i 800 ga troverdighet til forestillingen om at Romerriket besto, overført fra romerne til frankerne (translatio imperii).

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med ĂĽ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Legenden om Russland og «det tredje Roma» 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For ü støtte oss, abonner eller doner.

Sylvain Gouguenheim
Sylvain Gouguenheim
Historiker og professor i middelalderhistorie ved École normale supérieure i Lyon. Spesialisert på den germanske verden på 1200-tallet, særlig Den tyske ridderordenen. Han er også opptatt av de kulturelle forbindelsene mellom den bysantinske og den latinske europeiske verden.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For ü støtte oss abonnÊr eller donÊr!

Les mer

Siste nytt