Afrikanske unge ser ofte utvandring som eneste løsning på økonomiske og sosiale utfordringer. Det haster med tiltak som kan gjøre hjemlandene mer attraktive.
Uregelmessig migrasjon fra Afrika har vært en økende utfordring siden midten av 2000-tallet. Problemet fortsetter å dominere nyhetsbildet, med stadig flere unge afrikanere som søker et bedre liv utenlands, både innenfor og utenfor kontinentet, skriver Project Syndicate.
Ifølge International Organization for Migration forsøkte 40,868 migranter den farlige reisen fra Vest-Afrika til Kanariøyene i 2023. Av disse nådde 39,910 sitt mål, mer enn dobbelt så mange som året før.
Den økende trenden med uregelmessig migrasjon, særlig fra Vest-Afrika, peker på behovet for å forstå og adressere de grunnleggende årsakene. Selv om de fleste afrikanske migranter flytter innen kontinentet, preges den økende migrasjonen til Europa av alvorlige menneskerettighetsbrudd, betydelige tap av liv og økonomiske ineffektiviteter både i opprinnelses-, transitt- og destinasjonslandene.
Politisk ustabilitet, makroøkonomiske sjokk, voldelig konflikt og mangel på muligheter driver migrasjonen. Klimaendringer har forverret mat- og vannsikkerhet og ødelagt levebrød. Samtidig har stigende gjeldsbyrder strammet de afrikanske regjeringers allerede anstrengte budsjetter, noe som undergraver innsatsen for å redusere fattigdom. Dette får mange afrikanere til å risikere farlige reiser i håp om et bedre liv i utlandet.
For å redusere uregelmessig migrasjon må vi skape bedre levekår i Afrika. Det er spesielt viktig å gi unge afrikanere muligheter. I mange afrikanske samfunn er suksess ofte knyttet til slektninger som har migrert, noe som gjør at de som blir igjen føler seg marginalisert. Denne formen for «sosial død» driver flere til å migrere, til tross for risikoene.
Men samtidig som uregelmessig migrasjon fra Afrika til Europa fortsetter, vender et økende antall unge diaspora-afrikanere tilbake til kontinentet, hvor de ser muligheter. Ved å utnytte diasporaens potensial, kan unge afrikanere få med seg penger, ferdigheter, kunnskap og erfaringer tilbake og investere i sine lokalsamfunn. Dette kan bidra til økonomisk og sosial utvikling og hjelpe til å omdefinere hva suksess betyr i hjemlandene.
Les også: Russlands fremrykning i Afrika fortsetter
Å forbedre jobbmulighetene for unge er avgjørende for å gjenopprette håpet. Ifølge en rapport fra African Development Bank (AfDB) fra 2019, må Afrika skape nesten 1,7 millioner jobber per måned fram til 2063 for å håndtere befolkningsveksten og holde arbeidsledigheten nede.
Med 70 prosent av befolkningen under 30 år, representerer Sub-Sahara Afrikas demografiske dividend en enorm mulighet. Men denne muligheten vil bare materialisere seg hvis unge mennesker har gode jobber, tilstrekkelige sosiale programmer og anstendige levekår.
Til tross for forbedringer i utdanningssystemene i Afrika, mangler mange unge fortsatt markedsrettede ferdigheter og tilgang til finansielle ressurser. For unge kvinner er dette forverret av kjønnsulikhet. Økt tilkobling har også gjort unge afrikanere mer bevisste på muligheter andre steder, noe som øker deres forventninger og krav.
Folk migrerer også for å søke sosial rettferdighet og frihet. Unge, som utgjør mesteparten av Afrikas befolkning, føler seg ofte økonomisk og politisk marginalisert av eldre generasjoner. Dette kan skape frustrasjon og sosiale spenninger som får mange unge til å se migrasjon som en form for frigjøring.
For å unngå dette, må afrikanske land sørge for at unge menneskers bekymringer blir hørt, og at deres ideer, kreativitet og erfaringer blir verdsatt. Ved å utnytte unge borgeres potensial til å drive positiv endring, kan afrikanske regjeringer skape livlige og motstandsdyktige samfunn, og dermed redusere faktorene som driver uregelmessig migrasjon.
Effektiv håndtering av uregelmessig migrasjon krever også et skifte i hvordan innvandringspolitikk diskuteres, utformes og gjennomføres.
Milliardpakke fra EU til Egypt: Et spill om økonomi, migrasjon og rettigheter
