«Du gjør hva du vil, jeg gjør hva jeg vil» er et uttrykk fra Mao Zedong.
Det illustrerer perfekt den strategiske og taktiske tilnærmingen til folkekrigen, preget av fleksibilitet og mobilitet, med mål om å maksimere styrker samtidig som man unngår svakheter, og å vinne og beholde initiativet. Vi ser at denne strategien, som var vellykket i fortiden, også brukes og er gyldig i styringen av Kinas gjenoppblomstring.
Den strategiske tilnærmingen praktisert av Mao Zedong
Uttrykket «Du gjør hva du vil, jeg gjør hva jeg vil» dukket opp for første gang 22. april 1947 i et manuskript til et telegram fra Mao[1]. Det oppsummerer hans strategi: fleksibilitet, mobilitet og initiativ, forankret i en dialektisk visjon og et helhetlig politisk prosjekt. Strategien har som mål å kompensere for de opprinnelige skjevhetene ved gradvis å styrke de revolusjonære styrkene og samtidig utnytte fiendens svakheter[2]. Denne strategien kan oppsummeres i fem punkter:
- Strategisk og taktisk fleksibilitet
Folkekrigen hviler på en permanent tilpasningsevne som avviser de rigide rammene fienden dikterer. De revolusjonære styrkene unngår ugunstige direkte konfrontasjoner, velger selv terreng og kamptidspunkt, og trekker seg tilbake før de lider betydelige tap. - Maksimering av styrker og unngåelse av svakheter
Denne asymmetriske tilnærmingen utnytter fordeler som kunnskap om terrenget, folkelig støtte, samt taktikker for trakassering og overraskelsesangrep. Konstant mobilitet og spredning av styrkene gjør det mulig å unngå innringing samtidig som man slår til målrettet. - Bevare og oppnå initiativet
Initiativet er avgjørende for å forstyrre fiendens planer, skape taktiske dilemmaer og opprettholde et konstant press. De revolusjonære styrkene handler uavhengig og påtvinger sin egen rytme og betingelser på konflikten. - Dialektisk visjon
Krig blir sett på som en evolusjonær prosess som utnytter fiendens interne motsetninger (logistiske, politiske, moralske), samtidig som de revolusjonære styrkene gradvis styrkes gjennom folkelig mobilisering og endring av styrkeforhold. - Politiske og sosiale implikasjoner
Utover det militære aspektet søker folkekrigen å mobilisere og omforme sosiale strukturer, ved å forankre seg i massene for å legitimere sin handling og overvinne en motstander som oppfattes som undertrykker.
Styringen av Kinas gjenoppblomstring
Kinas gjenoppblomstring inngår i en strategisk kontinuitet inspirert av folkekrigens grunnleggende prinsipper. Ved å kombinere fleksibilitet, tilpasningsevne, initiativ og utnyttelse av asymmetrier, navigerer Kina med suksess i en verden i rask endring. Denne parallellen understreker at fortidens strategiske lærdommer kan overskride sin historiske kontekst for å påvirke samtidige dynamikker, og viser deres langsiktige gyldighet og relevans. Når vi ser på Kinas 40 år med utvikling, legger vi merke til at denne strategien er blitt anvendt effektivt for å styre Kinas gjenoppblomstring. Det hybride modellen, initiativer som Belte-og-vei-initiativet (BRI), BRICS sin økende rolle, fremskritt innen elektriske kjøretøy (EV), batterier, solcellepaneler, utviklingen av DF-missiler, samt fokuset på produksjon av modne databrikker, illustrerer på en konkret og talende måte suksessen med denne strategien i praksis.
Les også: Despoten Xi Jinping – en moderne Mao?
Kinas strategi, basert på et hybriddmodell[3] som kombinerer kapitalisme og sosialisme med kinesiske særtrekk, gjenspeiler perfekt maksimen «Du gjør hva du vil, jeg gjør hva jeg vil». Denne modellen viser en bemerkelsesverdig strategisk fleksibilitet, som gjør det mulig for Kina å maksimere sine fordeler samtidig som det unngår begrensningene i systemer pålagt av andre stormakter.
Ved å utnytte fordelene ved det frie markedet (innovasjon, investeringer, konkurranseevne) og samtidig beholde statlig kontroll over strategiske sektorer, har Kina klart å opprettholde stabilitet og autonomi, og skille seg fra vestlig kapitalisme og sovjetisk sosialisme. Landets integrering i verdenshandelen har vært ledsaget av egne betingelser, slik som politikk for teknologioverføring og målrettede restriksjoner, samtidig som det har investert i strategiske industrier som fornybar energi, avansert teknologi og infrastruktur.
Denne strategiske uavhengigheten strekker seg også til det politiske området: Det kinesiske kommunistpartiet kombinerer autoritarisme og pragmatisme, og eksperimenterer lokalt med reformer før de generaliseres. Denne tilpasningsdyktige modellen har gjort det mulig å møte både interne (ulikheter, urbanisering) og eksterne utfordringer (sanksjoner, handelskriger), samtidig som det er oppnådd spektakulære fremskritt, slik som massiv fattigdomsreduksjon og dominans i teknologiske og energirelaterte sektorer.
BRI[4], lansert i 2013 av Xi Jinping, er et ambisiøst prosjekt som tar sikte på å styrke infrastruktur og handelsforbindelser på tvers av Asia, Afrika, Europa og utover. Dette prosjektet er et perfekt eksempel på fleksibilitet og initiativ, i tråd med Maos folkekrig: BRI er et fleksibelt nettverk basert på lokale behov og realiteter. Kina tilpasser sine investeringer og prosjekter til de økonomiske og geopolitiske forholdene i partnerlandene, samtidig som de sikrer strategisk kontroll over de kommersielle korridorene.
I tråd med Maos krigstaktikk gjør BRI det mulig for Kina å utvikle nøkkelinfrastruktur i strategiske regioner, samtidig som de unngår direkte konfrontasjoner. Målet er å dekke det akutte utviklingsbehovet i land som i flere tiår har vært neglisjert av de utviklede landene.
Kina drar nytte av overskuddet i sin infrastruktur- og teknologiproduksjon for å etablere seg som en sentral aktør på verdensscenen.
BRICS-gruppen[5], som kan samkjøres med Shanghaigruppen (SCO – Shanghai Cooperation Organisation), er et eksempel på strategisk samarbeid som gjør det mulig for Kina å øke sin innflytelse, samtidig som landet opprettholder en dynamisk balanse med partnere med til tider motstridende interesser. Kina har, gjennom sin evne til å tilpasse seg og imøtekomme partnernes ønsker (tilgang til det kinesiske markedet, økonomisk samarbeid, bistand til utvikling), klart å etablere seg som en leder samtidig som de bevarer balanserte relasjoner. Gjennom opprettelsen av institusjoner som den Nye utviklingsbanken (NDB), øker Kina sin innflytelse samtidig som det fremmer sine mål om geopolitiske endringer, ved å tilby et alternativ til de vestligdominerte finansinstitusjonene (som Verdensbanken og IMF).
Kina er nå verdensleder innen produksjon og bruk av elektriske kjøretøy (EV), en strategisk sektor for energitransisjon og landets fremtidige energiuavhengighet.
Kina forutså revolusjonen innen elektriske kjøretøy og iverksatte støttepolitikk for innovasjon, produksjon og forbruk av elektriske kjøretøy, ved å utvikle både en lokal produksjonsindustri og et stort hjemmemarked. De kinesiske myndighetene støtter sine selskaper innen forskning og utvikling av batterier, kjøretøy og ladeinfrastruktur. Dette gjør det mulig å sikre en intern energitransisjon, samtidig som man dominerer globale forsyningskjeder ved å eksportere teknologi og elektriske kjøretøy over hele verden. Kina utnytter sin lederposisjon i denne sektoren til å forhandle frem gunstige økonomiske og geopolitiske avtaler med andre land, og styrker dermed sin innflytelse.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
Kina har blitt en sentral aktør innen batteriproduksjon, spesielt litium-ion-batterier som brukes i elektriske kjøretøy og for lagring av fornybar energi.
Kinesisk innovasjon innen batterifeltet bygger på en evne til å utvikle seg i takt med markedets behov, samtidig som det investeres massivt i forskning og utvikling for å holde seg i front. Ved å konsentrere sine anstrengelser om batteriproduksjon, har Kina blitt den globale referansen på området, og sikrer dermed sin dominerende rolle i den globale forsyningskjeden for ren energi og elektriske kjøretøy.
Kina er også ledende innen produksjon og eksport av solcellepaneler, en nøkkelteknologi for verdens energitransisjon og for å redusere avhengigheten av fossilt brensel. Ved å investere massivt i solenergi har Kina ikke bare dekket sine egne energibehov, men også funnet en måte å påvirke den globale energiagendaen på. Landet eksporterer solcellepaneler og teknologi til konkurransedyktige priser, noe som bidrar til Kinas dominans i denne sektoren. Den kinesiske tilnærmingen har gjort solcellepaneler mer tilgjengelige i utviklingsland og styrket de økonomiske forholdene til disse. I tillegg har Kina brukt disse teknologiene som et pressmiddel i diplomatiske forhandlinger.
Industriell produksjon
Kinas prioritering av produksjon av avanserte databrikker[6] (over 7 nm, som 28 nm eller 14 nm) illustrerer perfekt denne strategien. Denne pragmatiske strategien drar nytte av fordelene ved tilgjengelige teknologier for å omgå amerikanske restriksjoner og imøtekomme det enorme behovet i verdensmarkedet.
Avanserte databrikker er avgjørende i sektorer som bilindustrien, industrielt utstyr, forbrukerelektronikk og fornybar energi, der etterspørselen er stor og marginene stabile. Ved å fokusere på disse teknologiene sikrer Kina seg en betydelig andel av fremvoksende markeder i Asia, Afrika og Latin-Amerika, samtidig som landet posisjonerer seg som en troverdig leverandør til land som Sør-Korea, til tross for geopolitiske spenninger.
Denne strategiske avgjørelsen begrenser avhengigheten av avansert litografiutstyr og reduserer kostnadene, samtidig som den akselererer avkastningen på investeringer. Det gjør det mulig for Kina å bygge en robust industriell base, skape arbeidsplasser og generere inntekter som støtter landets teknologiske autonomi og globale økonomiske innflytelse.
Les også: – Kina drar nytte av krigene i Midtøsten og Ukraina 🔒
Samtidig fungerer beherskelsen av avanserte databrikker som et springbrett mot mer avanserte teknologier, mens den dekker kritiske behov, som dem knyttet til kunstig intelligens og kvantedatabehandling, som kan fungere med disse brikkene.
Denne robuste og langsiktige tilnærmingen, i samsvar med strategien om «dobbel sirkulasjon», befester Kinas teknologiske suverenitet og styrker landets posisjon i globale forsyningskjeder. I stedet for å delta i et kostbart kappløp om den mest avanserte teknologien, optimaliserer Kina sine ressurser og fremstår som en nøkkelaktør i det globale halvledermarkedet.
Kinas strategi med å prioritere utviklingen av supersoniske Dongfeng (DF)-missiler fremfor å investere massivt og umiddelbart i hangarskip, er et annet perfekt eksempel på moderne anvendelse av Maos filosofi.
Ved å satse på DF-missiler, som er mindre kostbare og kan nøytralisere hangarskip på lang avstand, inntar Kina en asymmetrisk tilnærming som maksimerer dets umiddelbare fordeler samtidig som det unngår en direkte konfrontasjon med USAs marineoverlegenhet. Disse missilene, utviklet for å hindre fiendtlige styrker i å få tilgang til strategiske områder (A2/AD), gjør det mulig å effektivt avskrekke enhver intervensjon i følsomme regioner som Taiwan eller Sør-Kinahavet.
Denne strategien gir rask avkastning og frigjør ressurser til langsiktige prioriteringer, for eksempel teknologisk utvikling og en gradvis oppbygging av Kinas hangarskipflåte. Samtidig forutser de teknologiske fremskrittene med hypersoniske missiler de økende sårbarhetene til hangarskip overfor moderne våpen.
I tråd med prinsippene i denne strategien forvandler denne pragmatiske og fleksible tilnærmingen begrensninger til muligheter, og gir Kina et umiddelbart strategisk handlingsrom, samtidig som landet forbereder en fremtidig maritim dominans. Dette balanserte valget mellom teknologisk innovasjon og strategisk tålmodighet styrker Kinas evne til å sikre sine regionale interesser og projisere sin globale innflytelse.
En avskrekkende demonstrasjon i det vestlige Stillehavet
Mens Kina forblir taus overfor Donald Trumps overdrevne kunngjøringer om regioner som Grønland, Canada og Panama, retter landet blikket mot andre områder og gjennomfører diskret, men målbevisst, en demonstrasjon av sine avanserte militære kapasiteter. Dette understreker Kinas beredskap for en mulig konflikt i det vestlige Stillehavet. Strategien tar sikte på å avskrekke, på forhånd, ethvert initiativ basert på feilaktige eller mangelfulle opplysninger, og å bekrefte Kinas vilje til å forsvare sine strategiske interesser. La oss se nærmere på det som har blitt vist frem.
- DF-31AG[7]: Et mobilt interkontinentalt ballistisk missil med en rekkevidde på over 11 000 km, som styrker Kinas langtrekkende kjernefysiske avskrekking.
- Det første 6. generasjons jagerflyet J-36[8]: Utstyrt med stealth- og hypersoniske teknologier, med mål om å matche de amerikanske F-22- og F-35-flyene og utfordre deres luftoverlegenhet.
Les også: Filippinenes geopolitikk: Kinas økte press og USAs rolle🔒
- Kongjing 3000 (AWACS)[9]: Dette avanserte overvåkingsflyet forbedrer militær koordinering og trusseldeteksjon, og styrker kontrollen i luften og til sjøs.
- Drone JiuTian[10]: I stand til autonome og skjulte operasjoner samt å utplassere dronesvermer, noe som representerer en økonomisk og teknologisk tilnærming for å maksimere angrepskapasiteten.
- Kina sjøsatte «Sichuan», det første amfibiske angrepsfartøyet av type 076[11], utstyrt med en elektromagnetisk katapult og med en full lastekapasitet på over 40 000 tonn.
Disse systemene tar sikte på å avskrekke enhver intervensjon i områder som Taiwan eller Sør-Kinahavet. De nylige amerikanske militærøvelsene og deres utplassering av hangarskip i det vestlige Stillehavet har økt spenningen. Som svar bruker Kina disse demonstrasjonene for å beholde initiativet ved å vise sin evne til å reagere på en eventuell eskalering.
[1] (Den 22. april 1947 ankom et telegram fra den sentrale militærkommisjonen på skrivebordet til Nie Rong Zhen, kommandant og politisk kommissær for militærdistriktet Jin-Cha-Ji. Dette telegrammet var utformet av Mao Zedong: «Etter at Zheng-Tai-kampanjen er fullført, må man absolutt ikke la seg forstyrre av fiendens bevegelser. Det er riktig å velge fiendens svake ledd og utslette dem proaktivt. Det nøyaktige målet kan avgjøres på det tidspunktet. Med andre ord: slå først de svake, deretter de sterke. Du gjør det du gjør, og jeg gjør det jeg gjør (hver følger sin egen strategi). Dette tilsvarer en stridspolitikk som er fullt ut basert på initiativ.»)
[2] Mao Tsé-toung : la guerre révolutionnaire, le monde en 10|18, 1962.
[3] Alex Wang, «Apprendre des expériences étrangères» #3 : Le modèle hybride chinois, Contrepoints, 14. august 2024.
[4] Alex Wang, Belt & Road Initiative (BRI) : le bilan d’étape et son avenir, Conflits, 19. oktober 2023.
[5] Alex Wang, Les BRICS sont sur une route longue et sinueuse vers un monde multipolaire, Conflits, 7. september 2023.
[6] Alex Wang, La guerre des semi-conducteurs sino-américaine : la messe est-elle dite ? Conflits, 17. august 2022.
[8] https://en.wikipedia.org/wiki/Chengdu_J-36
[9] https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=Kongjing+3000+%28AWACS%29+
[11] https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=076*
Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
