Litauen har trukket seg fra den internasjonale konvensjonen som forbyr klasevåpen, med henvisning til sikkerhetstrusler fra nabolandet Russland.
Beslutningen har møtt sterk motstand fra menneskerettighetsorganisasjoner, skriver France24 med henvisning til AFP.
Vil styrke forsvaret
Litauen, som har 2,8 millioner innbyggere og tidligere var en del av Sovjetunionen, har økt sitt forsvarsberedskap etter Russlands invasjon av Ukraina. Myndighetene frykter at landet kan bli Moskvas neste mål dersom Ukraina faller.
– Dette er et strategisk signal om at vi er forberedt på å bruke absolutt alt for å forsvare landet, sa forsvarsminister Dovile Sakaliene til Ziniu radio.
Kritikk fra menneskerettighetsgrupper
Beslutningen har vakt sterke reaksjoner fra menneskerettighetsorganisasjoner, som mener at dette kan sette sivile i fare.
Amnesty International kalte avgjørelsen for «katastrofal», mens Human Rights Watch beskrev den som «alarmende». Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) advarte om at dette «svekker vitale beskyttelsestiltak for sivile».
– Litauens tilbaketrekning er enestående, ettersom ingen stat tidligere har trukket seg fra en global humanitær avtale, uttalte ICRC.
Den litauiske nasjonalforsamlingen vedtok å forlate klasevåpenkonvensjonen allerede i juli 2023, men landet måtte vente seks måneder etter å ha levert utmeldingsdokumentene til FN før beslutningen trådte i kraft.
Vil øke forsvarsevnen
Litauen, som er medlem av både EU og NATO, er det første landet som trekker seg fra den internasjonale konvensjonen, som ble vedtatt i 2008. Konvensjonen forbyr bruk, produksjon, overføring og lagring av klasevåpen. Til sammen har 112 land signert avtalen.
Verken Russland eller Ukraina er medlemmer av konvensjonen, og begge har brukt klasebomber i krigen som har pågått i over tre år.
– Russland bruker alle konvensjonelle midler i krig, og dette viser at vi må handle for å sikre effektiv avskrekking og forsvar, sa viseforsvarsminister Karolis Aleksa til AFP.
Les også: Litauen tar nye skritt for å styrke sin forsvarssektor
Han understreket at tilbaketrekningen gir Litauen «muligheten til å øke forsvarsevnen mot mål i store områder».
Frykter farlig presedens
Klasevåpen er kontroversielle fordi mange av dem ikke eksploderer umiddelbart, men blir liggende som miner som kan detonere flere år senere.
Den humanitære organisasjonen Handicap International (HI), en av grunnleggerne av koalisjonen mot klasevåpen, oppfordrer Litauen til å omgjøre beslutningen.
– Litauens avgjørelse baner vei for en farlig utvikling, da det kan oppmuntre andre stater til å revurdere sine forpliktelser til humanitære nedrustningsavtaler, spesielt i tider med økt sikkerhetsspennings, sa Alma Taslidzan, HI sin leder for sivilt forsvar og nedrustning.
– Oslo-konvensjonen har vist seg effektiv i å beskytte sivile mot dette vilkårlige våpenet, la hun til.
Kan forlate landminekonvensjonen
Til tross for kritikken har Litauen signalisert at det også vurderer å trekke seg fra en annen internasjonal avtale – forbudet mot antipersonellminer.
Forsvaret og forsvarsdepartementet støtter forslaget, men regjeringen avventer en beslutning og undersøker om regionale allierte vurderer lignende tiltak.
Presidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver, Marius Cesnulevicius, uttalte i februar at en endelig avgjørelse kan ta flere måneder.
Finland vurderer også å gjeninnføre antipersonellminer, men har ennå ikke fattet en beslutning.
