Kinas gjeld har vokst kraftig samtidig som Xi Jinping prioriterer investeringer i teknologi, industri og militærmakt.
Kortversjonen
- Kinas samlede gjeld har passert 300 prosent av BNP på grunn av massive investeringer i industri, teknologi og militærmakt.
- Eksperter tror ikke landet står foran en umiddelbar finanskrise, men advarer om gradvis svekkelse og økende handelsoverskudd.
- Beijing opprettholder sin kurs med statlig styrte investeringer til tross for voksende spenninger med andre land.
Kreditten til Kinas ikke-finansielle sektor – selskaper, myndigheter og husholdninger – oversteg i fjor 300 prosent av bruttonasjonalproduktet, ifølge Bank for International Settlements. Det er 60 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av 2019, skriver Wall Street Journal.
Mye av pengene har ifølge avisen gått til fabrikker og boligprosjekter det ikke er tilstrekkelig etterspørsel etter. Det har bidratt til priskrig, svakere lønnsomhet og press på lønningene.
Flere økonomer mener likevel at Kina neppe står foran en umiddelbar finanskrise, blant annet fordi gjeldsoppbyggingen i stor grad er finansiert av innenlandske oppsparte midler, ikke utenlandske investorer som raskt kan trekke seg ut.
En stor del av problemet ligger på lokalt nivå. Finansieringsselskaper med tilknytning til lokale myndigheter har de siste årene pådratt seg store forpliktelser i forsøk på å nå vekstmål og holde sysselsettingen oppe. Mange av selskapene er knyttet til eiendomsutvikling og er rammet av den langvarige nedgangen i eiendomsmarkedet.
IMF anslår at samlet offentlig gjeld, inkludert offisielle lokale lån og gjeld i slike lokale finansieringsselskaper, tilsvarte 127 prosent av BNP i fjor. Det var opp fra 98 prosent i 2020. Kinesiske myndigheter sier på sin side at gjelden er under kontroll og peker på at statens sentrale låneopptak har vært rundt 30 prosent av BNP de siste årene.
– Hvis du vil endre dette systemet, må du akseptere store tap, og jeg tror ikke den kinesiske regjeringen er klar for det, sier Camille Boullenois, assisterende direktør i analyseselskapet Rhodium Group, til avisen.
Hun mener det mest sannsynlige er en gradvis forverring.
– Det mest sannsynlige scenariet er at situasjonen langsomt blir verre, og at finanssystemet gradvis blir mindre effektivt til å skape vekst, sier Boullenois.
Gjeldstyngede kinesiske selskaper produserer samtidig flere biler, solcellepaneler og elektronikkvarer enn hjemmemarkedet etterspør. Varene selges i økende grad utenlands, og Kinas årlige handelsoverskudd med resten av verden har nådd 1000 milliarder dollar, ifølge avisen.
Dette har bidratt til handelsspenning med en rekke land, blant annet i Europa, der det er økende misnøye med importen av kinesiske elbiler og andre varer. The Wall Street Journal skriver likevel at Beijing ikke synes villig til å endre kurs.
Xi prioriterer fortsatt investeringer i blant annet kunstig intelligens, romteknologi, energi og militæret. Kinesiske myndigheter ser investeringene som viktige for å etablere landet som en stormakt på linje med USA.
Økonomer som omtales i artikkelen, mener Kina i større grad må stimulere husholdningenes forbruk. Det kan imidlertid bety mindre statlig kontroll over økonomien og mindre penger til sektorene Xi har prioritert.
– Vi ser et system som støter mot noen av sine begrensninger, sier Jacob Gunter ved Mercator Institute for China Studies.
– Lokale myndigheter subsidierer tapsbringende selskaper for å holde dem i live. Men når de går med tap, finnes det heller ingen fortjeneste å skattlegge, sier han.
