I likhet med denavigasjonsfrihetsoperasjonene som har blitt gjennomført i flere år nær landets kyster begynner Kina nå å vise sin militære tilstedeværelse i nærheten av de samme landene, noen ganger i samarbeid med Russland.
Dette skaper overraskelse blant de nasjonene som opprinnelig var involvert. Med økende spenninger og hyppigere møter blir det avgjørende at alle parter viser større forsiktighet for å redusere risikoen for misforståelser eller militære hendelser.
Navigasjonsfrihetsoperasjoner (FONOPs)
Selv om USA ikke er signatarstat av FNs havrettskonvensjon (UNCLOS), som definerer det juridiske rammeverket for såkalte «navigasjonsfrihetsoperasjoner» (Freedom of Navigation Operations, eller FONOPs), gjennomfører de regelmessig slike operasjoner, med en merkbar intensivering de siste årene, særlig i nærheten av Kina, i Sør-Kinahavet. Andre G7-land følger nøye det amerikanske eksemplet. Ifølge dem har disse operasjonene som mål å bekrefte retten til uskyldig gjennomfart i internasjonalt farvann, selv om de maritime handelsruter i dette området aldri har vært hindret.
FONOPs har blitt intensivert, med en betydelig økning siden 2015 under Obama-administrasjonen. Denne politikken har blitt opprettholdt og styrket under de påfølgende administrasjonene til Trump og Biden. Operasjonene har blitt gjennomført regelmessig, ofte flere ganger i året. I perioden 2020–2023 gjennomførte USA omtrent 8 til 12 FONOPs per år i Sør-Kinahavet. Disse operasjonene involverer ofte amerikanske destroyere eller krysserne. Operasjonene støttes også noen ganger av overvåkningsfly eller bombefly fra USA.
Les også: NATO i Asia-Stillehavet: Økende spenninger
Kina reagerer regelmessig på FONOPs ved å kritisere disse operasjonene som provokasjoner og brudd på sin suverenitet. De kinesiske væpnede styrkene (spesielt marinen og kystvakten) følger ofte nøye med på amerikanske skip og skip fra deres allierte, og det har vært hendelser med nesten-kollisjoner eller økte spenninger mellom partene.
For kineserne oppleves disse operasjonene utført av USA og deres allierte som salt på fortsatt åpne sår. De mener at gjennomfarten av krigsskip og fly ikke er uskyldig, spesielt siden det er de samme landene som har forsøkt å kolonisere Kina med makt under «ydmykelsens århundre». Historien setter spor og fører til nåværende reaksjoner. Kina mener de nå har den nødvendige makten til å bli hørt, og de anser det som på høy tid å gjøre det innenfor rammen av Folkeretten.
Uvanlige silhuetter i uvanlige områder
Nylig har rapporter vist en økt tilstedeværelse av kinesiske militærskip og fly nær kystene til USA, Storbritannia og Frankrike. De uvanlige silhuettene har blitt observert i områder der de ikke pleier å være. La oss se på noen eksempler.
Tilfelle 1 og 2: Den 8. juli, rett før NATO-toppen i Washington, sendte Kina tropper fra Folkets frigjøringshær for å delta i militære øvelser i Hviterussland, nær Polen, noe som kan tolkes som en strategisk melding om Kinas evne til å projisere styrker langt fra sine grenser og sin nærhet til Minsk og Moskva. Kort tid etter, den 10. juli, rapporterte den amerikanske kystvakten om tilstedeværelsen av fire kinesiske militærskip nær Aleutene, Alaska, og oppga at denne tilstedeværelsen overholdt internasjonale normer. Disse hendelsene illustrerer ekspansjonen av kinesiske militære aktiviteter utenfor sine tradisjonelle områder.
Les også: Kina og Belarus holder militærøvelser nær NATO-grensen
Tilfelle 3: Den 24. juli 2024 fløy kinesiske og russiske militærfly over Beringhavet nær Alaska, men holdt seg i internasjonalt luftrom uten å trenge inn i USAs eller Canadas suverene luftrom. NORAD avskjærte to russiske bombefly TU-95 og to kinesiske H-6 i Alaskas luftvernområde (ADIZ).
Tilfelle 4: Den 28. juli deltok to kinesiske skip, destroyeren CNS «Jiaozuo» og tankskipet CNS «Honghu», i dagen for den russiske marine i St. Petersburg, før de gjennomførte en øvelse med en russisk korvett i Finskebukta før de returnerte til Kina. De kinesiske skipene, tungt bevæpnet og utstyrt med sofistikerte radarer, ble overvåket gjennom hele reisen av ulike europeiske mariner, spesielt under deres passering nær kystene til Portugal, Frankrike, Storbritannia og Belgia. Den britiske marinen koordinerte overvåkningen med flere andre skip og et helikopter for å følge den kinesiske duoen, noe som demonstrerer den vestlige militære oppmerksomheten mot kinesisk militær tilstedeværelse i Europa.
Tilfelle 5: Forrige måned møtte det amerikanske destroyeren USS Rafael Peralta skip fra den kinesiske marinen under en patrulje i Stillehavet, noe som indikerer at de kinesiske styrkene opererer stadig lengre fra sine kyster. Interaksjonene mellom amerikanske og kinesiske skip har blitt beskrevet som «sikre og profesjonelle» av en talsperson for den syvende flåten i USA. Rafael Peralta, som er basert i Japan og bevæpnet med missiler og en hovedkanon, var også involvert i beskyttelsen av Guam under de kinesiske og russiske utplasseringene i regionen, selv om denne omtalen senere ble fjernet fra en offisiell publikasjon.
Større forsiktighet er nødvendig
Kina begynner, derfor, å praktisere navigasjonsfrihetsoperasjoner som andre land. Disse passeringene har vært i samsvar med havretten, og de reflekterer den økende innflytelsen til dette landet som har gjenoppstått i globale maritime anliggender. De fungerer også som en påminnelse om kompleksiteten i dagens internasjonale relasjoner. Dette er et faktum vi må akseptere, på samme måte som navigasjonsfrihetsoperasjoner utført av andre land. Det betyr ikke at Kina er en systemisk fiende av USA eller NATO. Vår analyse bør ikke falle inn i logikken om dobbeltstandard.
Samtidig, med økende spenninger og hyppigere møter, er det avgjørende at alle aktører viser større forsiktighet for å redusere risikoen for misforståelser eller militære hendelser.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflts. Det har blitt oversatt fra fransk.
USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
