Jakten på regnekraft til kunstig intelligens driver opp prisene, endrer maktforholdene i teknologibransjen og får rivaler til å samarbeide, skriver The Wall Street Journal.
Kortversjonen
- Knapphet på KI-brikker og datasenterkapasitet driver opp prisene og tvinger teknologigiganter til kostbare avtaler.
- Kampen om ressurser har utløst uvanlige samarbeid og harde forhandlinger mellom bitre rivaler i bransjen.
- Mindre oppstartsbedrifter presses til risikofylte kontrakter, mens investorer og akseleratorer griper inn for å sikre regnekraft.
Knapp tilgang på KI-brikker og datasenterkapasitet gjør at både teknologigiganter og oppstartsbedrifter må inngå lange og kostbare avtaler for å sikre seg nødvendig kapasitet, skriver Wall Street Journal.
Regnekraft er blitt en avgjørende og begrenset ressurs i KI-kappløpet. Etterspørselen har ført til at toppledere selv involverer seg i forhandlinger, mens investorer i økende grad hjelper oppstartsbedrifter med å skaffe tilgang til kapasitet.
Ifølge The Wall Street Journal har kampen også skapt nye samarbeidsformer mellom selskaper som ellers konkurrerer mot hverandre. Anthropic inngikk i mai en avtale med Elon Musks SpaceX om å leie mer enn 300 megawatt regnekraft. Avtalen skal i løpet av de kommende årene kunne være verdt opptil 45 milliarder dollar.
Før avtalen ble offentliggjort, skal Anthropic-medgründer Tom Brown ha besøkt Musk hos KI-selskapet xAI for å forhandle om leie av kapasitet, ifølge personer med kjennskap til saken. Den raske veksten for Anthropics programmeringsverktøy Claude Code skal ha bidratt til kapasitetsmangel og hyppige driftsavbrudd.
Anthropic-sjef Dario Amodei skal også ha kontaktet Metas KI-sjef Alexandr Wang i et forsøk på å få mer kapasitet. Meta vurderte å gi Anthropic tilgang til brikker, men besluttet foreløpig å la være, ifølge avisens kilder.
Les også: Farene ved KI: Hva ekspertene sier, og hva bevisene viser 🔒
Også Google opplever interne konflikter om hvilke KI-prosjekter som skal få tilgang til selskapets kapasitet. KI-forskeren Noam Shazeer kom tilbake til Google i 2024, etter at selskapet betalte 2,7 milliarder dollar for å hente ham tilbake fra selskapet han hadde startet.
Mindre enn to år senere skrev Shazeer til et av teamene sine at kapasiteten deres var blitt redusert til fordel for et annet prosjekt, ifølge The Wall Street Journal. Kort tid etter sluttet han og gikk til rivalen OpenAI. Google-medgründer Sergey Brin skal dessuten tidvis ha grepet inn i den formelle prosessen for å fordele regnekraft mellom prosjekter.
Presset rammer særlig mindre KI-selskaper. Skyleverandører krever i større grad flerårige kontrakter, store forskuddsbetalinger og i noen tilfeller garantister som kan dekke betalingen dersom kundene ikke klarer det selv.
Timeprisen for å leie Nvidia H100-brikker på ettårskontrakter har steget 60 prosent det siste året, ifølge analyseselskapet SemiAnalysis. Samtidig blir utbyggingen av nye datasentre forsinket av reguleringer og politisk motstand.
Noen oppstartsbedrifter inngår derfor avtaler med leverandører som har svakere infrastruktur eller mangelfull sikkerhet. Andre bestiller mer kapasitet enn de trenger, for å sikre seg mot framtidig knapphet, og kan ende med å måtte selge videre ledig kapasitet dersom etterspørselen uteblir.
Flere venturefond har begynt å reservere egne klynger av KI-brikker for selskapene de investerer i. Oppstartsakseleratoren Y Combinator lanserte i juli en slik klynge etter at et av selskapene deres ikke klarte å finne en egnet avtale for 120 grafikkprosessorer til en to måneder lang treningsjobb.
