Jimmy Carter, en hardbarket sørstatsguvernør som ble USAs 39. president i 1976, gikk bort søndag i sitt hjem i Plains, Georgia.
Hans sønn, James E. Carter III, bekreftet dødsfallet. Carter ble 100 år gammel, noe som gjør ham til den eldste tidligere amerikanske presidenten i historien, skriver The Washington Post.
Carter ble av mange oppfattet som en idealistisk og sta politiker, men etter kun én periode som president ble han avvist av desillusjonerte velgere. Hans etterfølgende liv utenfor politikken ble imidlertid eksepsjonelt, med fokus på helse, fred og demokrati – en innsats som ga ham Nobels fredspris i 2002.
Hans kone, Rosalynn Carter, gikk bort tidligere i år, den 19. november, 96 år gammel. Paret, som hadde vært gift i over 77 år, delte et liv dedikert til offentlig tjeneste. Carter deltok i hennes begravelse i rullestol, hans siste offentlige opptreden.
Geopolitikk under Carters presidentperiode
Jimmy Carters tid som president (1977–1981) var preget av betydelige internasjonale utfordringer og diplomatiske gjennombrudd.
Et av hans største prestasjoner var Camp David-avtalene i 1978, der han spilte en avgjørende rolle som megler mellom Egypts president Anwar Sadat og Israels statsminister Menachem Begin.
Avtalen la grunnlaget for en fredsavtale mellom de to landene og sikret Egypt anerkjennelse som den første arabiske nasjonen som formelt inngikk fred med Israel.
Samtidig ble Carters periode formørket av gisselkrisen i Iran, som begynte i 1979 da iranske studenter stormet den amerikanske ambassaden i Teheran og tok 52 amerikanere som gisler. Krisen varte i 444 dager og bidro til Carters tap i presidentvalget i 1980.
Carter prioriterte også menneskerettigheter i utenrikspolitikken, noe som gjorde ham til en uvanlig president for sin tid. Dette kom til uttrykk i hans kritikk av autoritære regimer, inkludert Latin-Amerikas diktaturer, og hans støtte til dissidenter i Sovjetunionen.
Les også: Nixon etter Watergate
Under den kalde krigen signerte Carter SALT II-avtalen med Sovjetunionen, et viktig steg mot begrensning av atomvåpen. Men avtalen ble aldri ratifisert av Senatet, da Sovjets invasjon av Afghanistan i 1979 førte til at Carter innførte sanksjoner mot Moskva og boikottet sommer-OL i 1980 i protest.
Hans miljøpolitikk markerte seg også, med fokus på energieffektivitet og redusert avhengighet av importert olje etter energikrisene på 1970-tallet. Carters opprettelse av Department of Energy og innsats for fornybar energi har hatt varig betydning.
Økonomisk krise på 70-tallet
Carter måtte håndtere en alvorlig økonomisk krise preget av stagflasjon – en sjelden kombinasjon av høy arbeidsledighet og rask prisvekst (forårsaket av høy inflasjon, journ.anm.). Problemene hadde røtter i kompleks samspill mellom global geopolitikk, energikrise og økonomisk politikk.
Embargoen, som ble iverksatt som en reaksjon på USAs støtte til Israel under Yom Kippur-krigen, førte til en energikrise og markant økning i oljepriser. Selv om embargoen formelt ble opphevet i mars 1974, fortsatte de høye oljeprisene og energipolitiske utfordringene å prege 1970-tallet. Spesielt med tanke på oljekrisen i 1979 som følge av den iranske revolusjonen.
Oljeprissjokkene på 1970-tallet, utløst av OPECs embargo og Irans revolusjon, førte til dramatisk økte energikostnader. Dette presset inflasjonen opp og svekket kjøpekraften i USA. Samtidig var økonomien preget av strukturelle problemer, som stagnasjon i produktivitet og manglende konkurranseevne i industrien.
En viktig del av krisen var knyttet til dårlig penge- og finanspolitikk. Tidligere regjeringer hadde brukt ekspansiv politikk for å stimulere økonomien, noe som førte til overdreven vekst i pengemengden. Dette skapte en underliggende inflasjon som allerede var i ferd med å bygge seg opp før oljeprisene steg. Sentralbankens forsøk på å kontrollere inflasjonen gjennom høyere renter bremset økonomisk aktivitet, men lyktes ikke i å stagge prisveksten raskt nok.
Et eksepsjonelt liv etter Det hvite hus
Etter at han forlot embetet, dedikerte Carter seg til humanitært arbeid, særlig gjennom Carter Center, som han grunnla i 1982 sammen med sin kone Rosalynn. Organisasjonen har jobbet med en rekke globale utfordringer, inkludert fremme av demokrati og menneskerettigheter, overvåking av over 100 valg i mer enn 40 land, og kampanjer for å utrydde dødelige sykdommer som elveblindhet og Guinea-orm.
En av organisasjonens mest bemerkelsesverdige suksesser er innsatsen for å redusere Guinea-orm-sykdommen, en parasittsykdom som rammet millioner på 1980-tallet. Ved hjelp av enkle tiltak som tilgang til rent vann og undervisning om forebygging, klarte Carter Center å redusere tilfellene til under et dusin innen 2023.
I tillegg jobbet Carter utrettelig for å løse internasjonale konflikter, inkludert mekling i vanskelige fredsprosesser som Sudan og Nord-Korea. Hans humanitære innsats og pragmatiske tilnærming til global helse og konfliktløsning gjorde ham til et forbilde for ledere verden over. Hans arv strekker seg langt utover politiske prestasjoner og vitner om en livslang forpliktelse til å bedre livene til mennesker over hele verden.
