Amerikanerne er utvilsomt Israels sikkerhetspolitiske «allværsvenn», men demografiske trender i USA truer nå dette forholdet. Det kan få konsekvenser for konflikten med palestinerne i tiårene som kommer.
Det er ingen hemmelighet at USA stort sett betingelsesløst støtter sine israelske allierte i tykt og tynt. Beviset ligger ukontroversielt rett foran våre øyne. Ifølge data fra FN har USA nedlagt veto mot 45 resolusjoner som har vært kritiske til Israel i FNs sikkerhetsråd. Dette utgjør litt over halvparten av USAs totalt 85 vetoer, siden Washington la ned sitt første veto i rådet i 1970. I Generalforsamlingen er tallene sammenlignbare. Mens andre vestmakter hyppig stemmer for resolusjoner som er kritiske til Israel, stemmer USA så å si aldri mot den jødiske statens interesser.
Konspirasjonsteoretikere og antisemitter vil forklare dette mønsteret med at det finnes en jødisk kabal som kontrollerer statsapparatet i USA, men sannheten er mye mindre spektakulær: Det har historisk alltid vært bred støtte – både tverrpolitisk og intergenerasjonell – til den jødiske staten blant medianvelgeren innen amerikansk politikk. Med flertallet av det amerikanske folket i ryggen har det derfor vært innenrikspolitisk nyttig for amerikanske politikere og presidenter å betingelsesløst støtte Israel, uavhengig av hva resten av verden måtte mene, inkludert amerikanernes vestlige europeiske allierte.
Denne brede støtten innen amerikansk politikk toppet seg derimot sannsynligvis en gang mot slutten av 70-tallet og midten av 80-tallet. Siden den gang har denne konsensusen gradvis blitt mindre markant og når stadig nye milepæler. Det kan observeres et tydelig innenrikspolitisk skifte i hvordan forskjellige segmenter av det amerikanske samfunnet oppfatter den israelsk-palestinske konflikten og hvor deres sympatier ligger.
Les også: Frankrike vurderer å anerkjenne en palestinsk stat for å legge press på Israel
Mens den eldre amerikanske garde i stor grad fortsatt kompromissløst støtter Israel, ser bildet helt annerledes ut blant de yngre. Ifølge en Gallup-meningsmåling publisert 16. mars i fjor, hadde Israel et positivt nettosympatinivå (prosentdelen som heller mot å støtte Israel minus prosentdelen som heller mot å støtte palestinerne) på +46% blant babyboomere (1946-1964) og +32% blant generasjon X (1965-1979). Men blant millennials (1980-2000) har det vært et massivt skifte, med en nettosympati på -2%. Denne tendensen manifesterer seg klart på campusene til amerikanske universiteter, hvor studentene nærmest virker å utelukkende støtte palestinerne, senest observert under de voldsomme negative reaksjonene mot Israels siste krig i Gaza
En lignende trend kan observeres på det partipolitiske plan, hvor en dikotomi stadig blir mer markant. Mens republikanere fortsatt står fjellstøtt i sin støtte til Israel, er ikke dette lenger tilfelle blant demokrater. Fra å historisk støtte Israel med god margin, har sympatien til den jødiske staten blant demokrater stupt voldsomt bare over det siste tiåret. Fra en nettosympati for Israel på +35 % i 2013 var det i 2023 for første gang i historien flere demokrater som støttet palestinerne enn Israel, med en overvekt på +11 %. Denne tendensen kan observeres i form av de nylige voldsomme demonstrasjonene til støtte for palestinerne i en majoritet av større amerikanske byer, som overveldende stemmer demokratisk.
Disse trendene taler ikke til Israels fordel i de kommende tiårene med tanke på konflikten med palestinerne. I takt med at den amerikanske befolkningen utskiftes og den yngre garde vokser opp og kommer inn i maktposisjoner, vil det politiske tyngdepunktet og preferansene til medianvelgeren i USA gradvis flytte seg til fordel sistnevnte. Det er derfor i Israels geopolitiske interesse å løse denne konflikten mens de fortsatt har sin amerikanske «allværsvenn» stødig i ryggen.
Om noen tiår kan deres hånd i potensielle fredsforhandlinger være betraktelig svekket, ettersom det vil bli innenrikspolitisk umulig for amerikanske presidenter å være like kompromissløse i sin støtte til den jødiske staten som sine forgjengere. Det demokratiske underskuddet innad i USA vil til slutt være for stort til å kunne ignoreres, som vil føre til økt grasrotpress mot amerikanske presidenter til å bruke mer negative insentiver mot Israel for å løse konflikten.
Denne trenden har allerede begynt å manifestere seg under krigen i Gaza. Etter å ha lagt ned flere vetoer mot alle forslag i FNs sikkerhetsråd som fremmer en våpenhvile mellom Israel og Hamas, kommer USA selv fredag til å legge frem en resolusjon om å innføre en våpenhvile i Gaza i seks uker. Dette skjer på tross av Netanyahu-regjeringens insistering på at Israel må gå inn militært i Rafah for å kvitte seg med Hamas en gang for alle.
Er nedkortet versjon av denne kronikken har tidligere blitt publisert i Klassekampen.
Historisk vending: USA fremmer Gaza-våpenhvile i sikkerhetsrådet
