Donald Trumps reise til Gulfstatene har tegnet opp et nytt bilde for regionen, med håp om fred og samarbeid.
Mens han roste det han mente var «historiens største comeback», så Benjamin Netanyahu i gjenvalget av Donald Trump – «den beste vennen Israel noensinne har hatt i Det hvite hus» [1] – et løfte om ubetinget støtte fra Washington i den eksistensielle krigen den jødiske staten fører mot Iran og dets regionale forlengere. Idet han anså seg kvitt Biden-administrasjonens nøling, forestilte den israelske statsministeren seg et styrket samarbeid med sikte på å stanse den iranske trusselen én gang for alle og beseire Hamas på Gazastripen.
Likevel viser Donald Trumps rundreise i Midtøsten, markert ved at han ikke la inn en avstikker til den israelske hovedstaden, en viss omlegging av hans utenrikspolitikk i regionen. Dette diplomatiske valget skal ikke tolkes som at USA trekker seg fra sin historiske støtte til Israel, men det avslører en transaksjonspreget tilnærming til geopolitikk – et kjerneprinsipp i America First-doktrinen – der Washington prioriterer sine egne nasjonale interesser i Midtøsten, selv om det svekker Israels særstilling som alliert, en status Netanyahu hittil har sett på som urokkelig.
Denne omdefineringen av internasjonale prioriteringer kommer til uttrykk i den amerikanske presidentens kommunikasjon om situasjonen i Gaza, og ses også i en regional diplomatisk strategi med bilaterale trekk som vitner om visse interesseforskjeller mellom Washington og Tel Aviv.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
